Sørsiden (Hønefoss)

Sørsiden
	Foto: Anders Beer Wilse
Land	Norge
Kommune	Ringerike
	; Sørsiden; 60°09′53″N 10°15′28″Ø

Sørsiden, Sørsida eller Hønefoss syd er en naturlig bydel i Hønefoss som opprinnelig tilhørte Kvernbergsunds-Ødegaarden (gnr. 45 i tidligere Norderhov herredskommune). Bydelen kan best defineres som den tangen som dannes der elva svinger (meander) mellom Hønefoss bru i nord og Kvernbergsund bru i sør. I dag er Sørsida også synonym med sentrum av byen, selv om dette ikke kan hevdes å dekke mer en vel tredjeparten av nevnte område. De to andre tredjepartene består av Løkka og Schjong. Schjong ble imidlertid først inkludert i bykommunen fra og med 1. juli 1938.

Sørsida vokser fram[rediger | rediger kilde]

Etter at Hønefoss kirke sto ferdig på sørsiden av elva i 1862 og flere bybranner hadde herjet i den opprinnelige trehusbebyggelsen på Nordsiden av byen, skjøt utbyggingen fart sør for Hønefossen (Begnaelva) fra 1870-åra og framover. I dag er Sørsida langt den viktigste og største av de to områdene, som forbindes via Hønefoss bru.

Sentrum[rediger | rediger kilde]

Det naturlige sentrumet på Sørsiden er Søndre torv. I dag er dette området preget av murbygninger bygget i tidsrommet rundt år 1900, men det finnes fortsatt rester etter den gammel trehusbebyggelsen rundt torvet og i St. Olavs gate. De fleste trehusene har blitt restaurerte og er godt bevarte.

I dag er Søndre torv en del av gågatesystemet i byen, som inkluderer torvet og den første delen av gatene som går ut fra dette. Tidligere fantes det en rundkjøring midt på torvet, men denne forsvant da gågatesystemet ble innført. Rundkjøringen ble imidlertid mye benyttet i kjøreopplæringen av såvel ringerikinger, som drammensere og osloborgere. Den var nemlig unik på Østlandet i sin tid. Rundt torvet finner man små butikker og caféer, samt en rekke banker.

Et steinkast fra Søndre torv finnes byens største kjøpesenter, Kuben Hønefoss (det tidligere Hønefoss Senteret), som i løpet av 2008 vil ha omkring 65 butikker, etter en større utbygging. I sørenden av bybrua finnes dessuten Ringerike Stormarked, som var byens første virkelige kjøpesenter. Også rutebilstasjonen og taxisentralen er lokaliseert til dette området, som dessuten har et par hoteller og flere restauranter og puber. Også gamle ærverdig Hønefoss hjelpefengsel, som ble fredet i 2002 og nå brukes til langt hyggeligere begivenheter, befinner seg på sørsiden av byen, ikke langt fra Ringerike videregående skole. På sørsiden finnes dessuten byens største parkanlegg; Søndre park.

Bybrannene[rediger | rediger kilde]

Den var også en større brann på Nordsiden i mai 1845, altså før Hønefoss fikk bystatus, det er ukjent hvilke bygninger som gikk med.^[1] Byen har hatt eget brannvesen siden 1856.^[2] Det kom i stand etter den store bybrannen som startet i proprietær Erik Tandbergs gård på Nordsida i 15-tiden den 23. mai i 1854.^[2] Tjue bygninger ble lagt i aske, og bare ni av disse var delvis forsikret.^[2] 26 familier ble husløse og pengeløse, siden alt de eide gikk med i brannen.

I halv sekstiden om kvelden den 12. august 1878 brøt det ut en ny storbrann i nr. 98 på Nordsida.^[2] Denne gangen trodde man det var ei limpotte som hadde tatt fyr hos snekker Løkken.^[2] Til tross for stor hjelp fra mange ble seksten bygninger lagt fullstendig i aske, to var delvis brent og sju andre gårder ble mer eller mindre skadd.^[2] Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen. Etter dette branntilfellet ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på sørsiden av elva. Begrepene Nordsida og Sørsida kan derfor sies å stamme fra denne tiden.

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Gater i Hønefoss
Kvernbergsunds-Ødegaarden, som opprinnelig eide all grunn på sørsiden av elva

Veibruer[rediger | rediger kilde]

Viktige gater[rediger | rediger kilde]

Viktige steder[rediger | rediger kilde]

Viktige bygårder og bygg[rediger | rediger kilde]

Kjøpesentre[rediger | rediger kilde]

Hoteller[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Nordsiden

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Redaktøren (1963) Pottemakeriet i Hønefoss. Heftet Ringerike, 1963, s. 31. Besøkt 2022-08-17
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 300–307.

[[Red]_(1963)-1] Redaktøren (1963) Pottemakeriet i Hønefoss. Heftet Ringerike, 1963, s. 31. Besøkt 2022-08-17

[Krohn,_Lagesen,_Christophersen_&_Færden_[Red.]_(1915)-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 300–307.

[1]

[2]