Halabja
| Halabja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Irak | ||
| Provins | Halabja | ||
| Grunnlagt | 1650 | ||
| Areal | 1 599 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 65 200[1] (2015) | ||
| Bef.tetthet | 40,78 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 721 meter | ||
 Halabja 35°11′00″N 45°59′00″Ø | |||
Halabja (kurdisk: ههڵهبجه, Helebce; arabisk: حلبجة, Ḥalabǧa) er en kurdisk by i det nordøstlige Irak et par kilometer fra grensen til Iran. Byen ligger 150 km nord for Bagdad, 11 kilometer fra den iranske grense. Rundt byen er en rekke høyder: Suran, Balambu, Shireh-roudi og Shaghan. Byen bebos av cirka 85 000 innbyggere.
Fra februar 2015 er Halabja hovedstad i den kurdiske provinsen Halabja.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Halabja har lang historie. Dersom Frayne (1990) har rett, lå Lullubi-hovedstaden Lulubuna eller Luluban - i det 3. årtusen før Kristus - der Halabja nå ligger.
Gravfeltet i det nye Halabja har gravene til en rekke historisk kjente personer, som Ahmed Mukhtar Jaf, Tayar Bag Jaf og Adila Khanim. In august 2009 ble det funnet tre 1600-talls-graver i bydelen Ababile.[3] Dette gjør det nærliggende å anta at den nåværende by er noe eldre enn det man tidligere har antatt: Noen kilder har ment at den ble bygget av osmanene ca 1850.
Den moderne utvikling av byen skjedde fra 1900-tallet av. Postkontoret ble åpnet i 1924 og den første skole året etter. Qaysari Pasha- og Hamid Bag-basarene ble bygget i 1932. Elektrifiseringen skjedde først i 1940.[4]
Byen ble verdenskjent i mars 1988 da irakiske styrker angrep byen med stridsgass etter at den var erobret av geriljastyrker (peshmergas) fra PUK (Kurdistans patriotiske union). Rundt 5 000 mennesker antas å ha dødd i angrepet og mange sliter fortsatt med store fysiske og psykiske ettervirkninger fra angrepet. Tusener flyktet til nabolandet Tyrkia.
Halabja er et senter for kurdisk islamisme og partiet Islamic Union of Kurdistan har betydelig oppslutning her. Utbrytere fra dette partiet dannet i år 2000 den væpnede gruppa Ansar al-Islam, ledet av mulla Krekar, som under iransk artilleristøtte okkuperte noen landsbyer ved den iranske grensa. Enklaven til Ansar al-Islam ble erobret av PUK med amerikansk flystøtte under invasjonen av Irak i 2003.
23. desember 2005 ble forretningsmannen Frans van Anraat dømt til 15 års fengsel av en nederlandsk rett, for å ha solgt kjemikalier til framstilling av kjemiske våpen til Saddam Husseins regime. Retten slo fast at gassangrepet inngikk i en systematisk folkemordspolitikk overfor kurderne. Det var første gang gassangrepet på Halabja er blitt rettslig kategorisert som folkemord.
På 18-årsdagen for gassangrepet, 18. mars 2006, brøt det ut voldsomme opptøyer i Halabja rettet mot det regjerende partiet PUK. Anslagsvis 7 000 demonstranter klaget over manglende oppfølging av ofrene for gassangrepet og manglende investeringer i infrastruktur i den ødelagte byen. Demonstrantene raserte museet som er oppført til minne om Halabja-ofrene og satte det i brann. Det kurdiske politiet åpnet til sist ild mot demonstrantene. En 17 år gammel gutt ble drept og et titalls personer såret.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Folkemord
- Kjemisk krigføring
- Ali Hassan al-Majid (Kjemiske Ali)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.citypopulation.de/Iraq-Cities.html.
- ^ http://rudaw.net/english/kurdistan/08022015
- ^ «Ancient tombs found in Halabja». AK News. 9. august 2009. Arkivert fra originalen 21. august 2009. Besøkt 7. september 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2009. Besøkt 5. desember 2014.
- ^ «History of Halabja». PUK media. 16. mars 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. september 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. oktober 2011. Besøkt 5. desember 2014.
