Zygmunt Bauman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zygmunt Bauman
Zigmunt Bauman na 20 Forumi vydavciv.jpg
Født 19. november 1925
Poznań
Død 9. januar 2017 (91 år)
Leeds
Ektefelle Janina Bauman
Utdannet ved London School of Economics, Universitetet i Warszawa
Yrke Filosof, sosiolog, universitetslærer, skribent
Parti Polska Zjednoczona Partia Robotnicza
Nasjonalitet Polen, Storbritannia
Språk polsk
Medlem av Polska Akademia Nauk
Utmerkelser Gloria Artis-medaljen for kulturinnsats, Medaljen for tiårsjubileet for Folkerepublikken Polen, Theodor-W.-Adorno-prisen, Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora

Zygmunt Bauman (født 19. november 1925 i Poznań i Polen, død 9. januar 2017[1] i Leeds i England) var en polsk offiser, sosiolog og filosof. Han var bosatt i England fra 1971, hvor han var professor i sosiologi ved universitetet i Leeds (fra 1990 emeritus).

Familie[rediger | rediger kilde]

Zygmunt Bauman var av jødisk familie og bodde fram til utbruddet av andre verdenskrig i Poznań. Deretter slo familien hans seg ned i Sovjetunionen. Bauman deltok i slaget om Kołobrzeg hvor han ble såret og i slaget om Berlin.

Etter krigen studerte han sosiologi ved Universitetet i Warszawa frem til 1954 og habiliterte seg. I forbindelse med de politiske utrenskningene i 1968 forlot han Polen av politiske grunner og emigrerte til Israel.

Han var gift med forfatteren Janina Bauman (født Lewinson) som overlevde Warszawagettoen.

Filosof[rediger | rediger kilde]

Han var særlig kjent for sine analyser av den postmoderne forbrukerkultur og sammenhengene mellom moderniteten og Holocaust.[2] Bauman arbeidet mye med postmodernismekonseptet, men brukte siden 2000 et annet begrepspar for å skildre utviklingen innen moderniteten, nemlig «fast» og «flytende modernitet».[3]

Bauman er særlig kjent for sin bok Moderniteten og Holocaust fra 1989 hvor han argumenterer for at jødeutryddelsen kan forstås som en logisk følge av opplysningstiden og det moderne prosjekt. Bauman hevdet at Holocaust ikke kunne forklares som et resultat av rasehat i det tyske folk og heller ikke reduseres til å forstås som psykologiske avvik i kretsen rundt Hitler.

Ifølge Bauman kan jødeutryddelsen førte nyttetenkning, produksjon og orden er blitt overordnede mål for nasjonalstaten slik at solidaritet og ansvar for medmennesker er forskjøvet fra enkeltindividet til et ansiktsløst byråkrati.[4]

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Bauman mottok Fyrstinnen av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora for 2010.[5] Han var også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.[4] 1989 fikk han den italienske Amalfiprisen for Moderniteten og Holocaust[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]