Robert Kempner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Kempner
Født17. okt. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Freiburg im Breisgau[5]
Død15. aug. 1993[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Königstein im Taunus[6]
BeskjeftigelseJurist, jurist, professor Rediger på Wikidata
Embete
  • Aktor ved Nürnbergprosessene Rediger på Wikidata
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
Universitetet i Wrocław
Albert-Ludwigs-Universität
FarWalter Kempner
MorLydia Rabinowitsch-Kempner
NasjonalitetTyskland (–1936)
USA
GravlagtParkfriedhof Lichterfelde[7]
UtmerkelserWilhelm Leuschner-medaljen (1975)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1984)
Carl-von-Ossietzky-medaljen (1969)
Robert Kempner på Commons

Robert Max Wasilii Kempner (født 17. oktober 1899 i Freiburg im Breisgau i Det tyske rike, død 15. august 1993 i Königstein im Taunus) var en tyskfødt amerikansk jurist.[8][9][10] Han medvirket som aktorat under Nürnbergprosessene og fant protokollen fra Wannsee-konferansen.

Virke før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Göring i TIME 1933 som ministerpresident for Preussen. Han sørget for å sparke Kempner, i 1945 var rollene byttet om.

Robert Kempner, da en ung tysk jusstudent, satt på publikumsgalleriet under rettssaken mot Soghomon Tehlirjan som overlevde folkemordet på armenerne og drepte Talat pasja i 1921. Rettssaken inspirerte Raphael Lemkin til å utformet begrepet folkemord.[11]

Han arbeidet etter juristeksamen som advokat. Kempner ble ansatt i det prøyssiske politiet og medvirket ved etterforskning og straffeforfølgelse av Adolf Hitler og Wilhelm Frick etter ølkjellerkuppet i 1923.[12] Kempner ville deportere Hitler og ville i 1930 forby nazistpartiet.[10][13]

I 1928 begynte han ved innenriksdepartementet (Preußische Innenministerium) i Berlin med tittel Oberregierungsrat i politiavdelingen. Kempner var en tydelig motstander av nazistene og forsøkte å hindre dem å komme til makten.[14]

Etter at Hitler ble Tysklands rikskansler i 1933, fjernet Göring Kempner fra sin stilling 9. februar 1933,[10][15] satt i konsentrasjonsleir og truet med å bli siktet for høyforræderi. I 1935 brukte Frick Kempners jødiske bakgrunn til å ta fra ham statsborgerskapet.[12] Dette ble avverget, men han ble arrestert i 1935. Etter internasjonale protester ble han løslatt.[trenger referanse] Det var trolig Rudolf Diels som brukte sin kontakt med Göring til å få Kempner løslatt fra interneringsleiren Columbia-Haus i Berlin.[16] Da Kempner ble arrestert reiste hans kone til Köln der Diels var leder for den lokale administrasjonen.[17] Kempner og Göring møttes personlig på den tiden og Göring skal avsluttet med: «De kan prise dem lykkelig over at jeg ikke får Dem kastet i fengsel. Forsvinn! La meg aldri se Dem igjen».[16][18][19]

Kempner flyktet til Italia i 1936 hvor han underviste i juss et par år[12] og derfra reiste han i 1939 til USA,[17] hvor han ble til 1945.

Kempner var av jødisk opphav[20] og sosialdemokrat. I det prøyssiske statsapparatet arbeidet han blant sammen med Hans Globke, som senere arbeidet både for nazistene og for Konrad Adenauer, og med Rudolf Diels som ble den første sjef for gestapo.[21] Kempner og Globke var venner.[22] Kempner møtte Diels igjen i forbindelse med Nürnbergprosessen.[23]

I USA arbeidet han blant annet ved det juridiske fakultetet ved University of Pennsylvania.[24]

Rettsoppgjøret i Tyskland[rediger | rediger kilde]

I USA begynte Kempner i 1943 å arbeide for United Nations War Crimes Commission som samlet bevis mot blant andre Göring.[16] Kempner returnerte da til Tyskland og ble assisterende aktor i Nürnbergprosessene, blant annet i OKW-rettegangen. Han medvirket blant annet i sakene mot Göring og Frick. Ingen andre i det amerikanske aktoratet kjente det tyske juridiske systemet så godt som Kempner. Han ledet en egen Defense Rebuttal Section, et team som skulle forutse forsvarernes strategi og forberede kryssforhør. Kempner la frem aktoratets sak mot Frick, hans gamle fiende, og ironien i situasjonen ble kjent i amerikansk presse.[12][8]

Kempners familiegravsted i Lichterfelde, Berlin, Roberts navn nederst.

Kempner forhørte Göring 13. oktober 1945 og Göring forsøkte å beklage at han sparket Kempner fra det prøyssiske innenriksdepartementet. Kempner takket da Göring for at han ble tvunget til å forlate Tyskland slik at han reddet livet. Det var deretter en avslappet tone i samtalen mellom de to. Kempner spurte ut Göring blant annet om Riksdagsbrannen.[21] Göring ble tydelig nervøs og urolig da Rudolf Diels ble nevnt, trolig fordi Diels satt på kompromitterende informasjon om Göring. Kempner og Diels hadde arbeidet samme i det prøyssiske innenriksdepartementet før andre verdenskrig.[25] Kempner forhørte Wilhelm Stuckart, Globkes tidligere sjef.[22]

Kempner var sterkt mislikt i Vest-Tyskland fordi han viste samspillet mellom nazistene og tradisjonelle konservative. I forbindelse med saken mot Ernst von Weizäcker (som symboliserte den tradisjonelle eliten) ble han gjenstand for svertekampanje fra Die Zeit. Kritikken av Kempner hadde til dels antisemittiske preg der blant annet Hamburger Freien Presse (26. juni 1948) understreket at han var jøde.[10]

Wannsee-protokollen[rediger | rediger kilde]

I mars 1947 fikk han kjennskap til den såkalte Wannseeprotokollen blant den nazistiske understatssekretær Martin Luthers papirer. Den tyske regjeringen hadde i januar 1945 gitt ordre om at alle hemmelige dokumenter skulle ødelegges for å unngå at de allierte fikk hånd om dem. Utenriksdepartementet hadde flyttet sine arkiver ut av Berlin på grunn av bombingen og dokumentet overlevde. Kempner viste protokollen til sin sjef, Telford Taylor, som forbløffet spurte: «Is such a thing possible?» («Er noe slikt mulig?») Kempner avhørte flere av deltakerne på Wannsee-konferansen. Etter at protokollen var funnet spurte USAs aktor i Ministerieprosessen (den siste av de tolv etterfølgende Nürnbergprosessene), Robert Kempner, Erich Neumann om han hadde deltatt på Wannsee-konferansen (Neumann nektet).[26][27][20][13] Tiltalen i ministerieprosessen utarbeidet under Kempners ledelse omfattet folkemord definert som både «germanisering» og utslettelse: «systematic program of genocide, aimed at the destruction of nations and ethnic groups within the German sphere of influence, in part by murderous extermination, and in part by elimination and suppression of national characteristics. The object of this program was to strengthen the German nation and the alleged "Aryan" race.»[28]

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Kempner ga i 1961 ut boken Eichmann und Komplizen (Eichmann og hans medsammensvorne)[28] før rettssaken mot Adolf Eichmann. Boken gjør rede for Eichmanns bakgrunn og flukt, og drøfter bevisgrunnlaget om holocaust og knytter dette til Eichmanns virke med transport og deportasjon.[29] Kempner stilte som ekspertvitne under rettssaken mot Adolf Eichmann i Jerusalem i 1961.[30]

Etter andre verdenskrig arbeidet han som advokat delvis i USA og delvis i Tyskland og engasjerte seg i å hjelpe ofre for nazistenes forfølgelser til å få skadeserstatning.[12] Han bodde dels i Tyskland og beholdt det amerikanske statsborgerskapet.[10]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. American Political Science Review, 44(2), 447-459.
  • Kempner, R. (1940). The Enemy Alien Problem in the Present War. American Journal of International Law, 34(3), 443-458. doi:10.2307/2192924
  • Kempner, R. M. (1945). German National Registration System As Means of Police Control of Population, The. J. Crim. L. & Criminology, 36, 362.
  • Kempner, R. M. (1947). Murder by government. J. Crim. L. & Criminology, 38, 235.
  • Kempner, R. M. (1941). Who is Expatriated by Hitler: An Evidence Problem in Administrative Law. University of Pennsylvania Law Review, 90, 824.
  • Kempner, R. M.W. (1961). Eichmann und Komplizen (Europa Verlag, Zürich)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Robert M. W. Kempner, Munzinger IBA 00000002497, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kempner-robert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Pace, Eric (17. august 1993). «Robert Kempner, 93, a Prosecutor at Nuremberg». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. september 2022. 
  9. ^ Schäfer, Bernhard Armin (2021). Denkschrift über Dr. Robert Kempner:. Hamburg: tredition Verlag. 
  10. ^ a b c d e Perels, Joachim (1994). «Ein Fremder im eigenen Land: Robert M. W. Kempner (1899–1993)». Kritische Justiz. 1. 27: 87–89. ISSN 0023-4834. Besøkt 17. september 2022. 
  11. ^ Sands, Philip (2018). Tilbake til Lemberg. Press forlag. ISBN 9788232802012. 
  12. ^ a b c d e «Reversal of Fortune: Robert Kempner». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 17. september 2022. 
  13. ^ a b Wolf, Gerhard (3. april 2015). «The Wannsee Conference in 1942 and the National Socialist living space dystopia». Journal of Genocide Research. 2. 17: 153–175. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2015.1027074. Besøkt 15. september 2022. 
  14. ^ Lang, Jochen von (1979). Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203100635. 
  15. ^ Drobisch, Klaus (1993). System der NS-Konzentrationslager 1933–1939. Walter de Gruyter /Akademie verlag. «Robert Kempner, der am 9. Februar 1933 seiner Funktion im Preußischen Innenministerium enthoben worden war» 
  16. ^ a b c Sennerteg, Niclas (2012). Göring - oppgjørets time. Vigmostad & Bjørke/Schibsted. 
  17. ^ a b Kohl, Christiane (2014). Das Zeugenhaus. Nürnberg 1945: Als Täter und Opfer unter einem Dach zusammentraffen. Goldmann Verlag (Bertelsmann/Random House). 
  18. ^ Maracin, P. (2007). Night of the Long Knives: Forty-Eight Hours That Changed The History Of The World. Rowman & Littlefield, s.91.
  19. ^ Mathieson, David (2019). A Guide to Hitler's Munich. Pen and Sword. 
  20. ^ a b Roseman, Mark (5. januar 2002). «Cognac and genocide». the Guardian (engelsk). Besøkt 17. september 2022. 
  21. ^ a b Hett, Benjamin Carter (2014). Burning the Reichstag: An Investigation Into the Third Reich's Enduring Mystery. Oxford University Press. s. 26, 195. 
  22. ^ a b Rogers, Daniel E. (2008). «Restoring a German Career, 1945-1950: The Ambiguity of Being Hans Globke». German Studies Review. 2. 31: 303–324. ISSN 0149-7952. Besøkt 17. september 2022. 
  23. ^ Hett, B. C. (2008). Crossing Hitler: The man who put the Nazis on the witness stand. Oxford University Press.
  24. ^ Kempner, R. M. (1941). Who is Expatriated by Hitler: An Evidence Problem in Administrative Law. University of Pennsylvania Law Review, 90, 824.
  25. ^ Sennerteg, Niclas (2012). Göring - oppgjørets time. Vigmostad & Bjørke/Schibsted. 
  26. ^ «Wannsee Protocol». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 1. januar 2022. 
  27. ^ Kreutzmüller, Christoph (2017). Jasch, Hans-Christian; Christoph, Kreuttzmüller, red. «Erich Neumann». The Participants: The Men of the Wannsee Conference (1 utg.). Berghahn Books: 283–300. ISBN 978-1-78533-671-3. doi:10.2307/j.ctvw0498r.21. 
  28. ^ a b Priemel, K. C., & Stiller, A. (red.). (2012). Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography (Vol. 16). Berghahn Books, s. 119.
  29. ^ Harris, W. (1963). Eichmann und Komplizen. By Robert M. W. Kempner. (Zurich: Europa Verlag, 1961. pp.452. Index.). American Journal of International Law, 57(2), 474-474. doi:10.2307/2196023
  30. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. januar 2015. Besøkt 13. januar 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Kempner&oldid=24367091»