Fake news

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Falske nyheter er bevisst uriktige eller villedende opplysninger, for eksempel feilinformasjon og propaganda, som spres i tradisjonelle nyhetskanaler og sosiale medier. I 2017 delte 23% av norske menn og kvinner nyhetssaker i sosiale medier som de senere fant ut var falske.[1]

Falske nyheter, også omtalt som «fake news» som på engelsk, er en type sensasjonsjournalistikk eller propaganda som med vilje sprer feilinformasjon gjennom tradisjonelle nyhetskanaler eller sosiale medier.[2][3]

Falske nyheter kan deles opp i sensasjoner og liknende som blir diktet opp for å tjene penger, og falske nyheter som blir spredt for å påvirke holdninger og handlinger.[2] Den første gruppen har mye til felles med klikkagn og bruker iøynefallende overskrifter for å få lesere til å trykke på internettlenker, lese og gjerne dele innholdet videre. Informasjon som er laget for å påvirke, kan ha oppdiktet innhold, bruke sant innhold i feil sammenheng, utgi noe for å være noe annet enn det er, eller tilpasse, forandre og begrense et korrekt innhold, for eksempel et foto, slik at det villeder.[4]

Falske nyheter bidrar til å undergrave troverdigheten til etablerte medier.[5]

Falske nyheter, som har som mål å villede, skiller seg fra satire og parodi, som er ment humoristisk og til ettertanke.

Feilaktig bruk av betegnelsen «fake news»[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske presidenten Donald Trump bruker ofte karakteristikken fake news om opplysninger han ikke liker. Selv har han kommet med usannheter som har blitt forsvart som «alternative fakta».[6] Foto fra en demonstrasjon mot Trump i USA i 2017.

Nyheter som man er uenig i eller som formidler utilsiktede faktafeil, er ikke falske nyheter.[7]

Likevel har politikere brukt begrepet om informasjon de ikke liker.[3] Dette gjelder ikke minst den amerikanske presidenten Donald Trump som har vært svært negativ til «liberale» journalister, hatefull mot etablerte medier og skjelt ut kritiske nyheter som «fake news».[8] Han har samtidig selv blitt tatt i utallige løgner og feilaktige påstander.[6] Trump har dermed skapt forvirring om begrepet og polarisert amerikanerne i synet på hvilke medier som er til å stole på. På samme måte har mange debattanter i sosiale medier, også i Norge, tatt i bruk «fake news» som skjellsord for «politisk korrekthet» i «mainstream media».[9]

«Fake news», og begrepet «alternative fakta», forbindes derfor ofte med «postfaktuell» debatt, det vil si diskusjoner der følelser og retorikk er viktigere enn saklige argumenter, og der fakta kan brukes uavhengig av om de er sanne eller ikke.

I følge BuzzFeed, og deres verktøy BuzzSumo, ble de 20 mest delte falske sakene fra 2016-valgkampen i USA mer delt og omtalt på Facebook enn de 20 mest delte nyhetene fra etablerte nyhetskanaler.[10]

Fake News Awards[rediger | rediger kilde]

En «utmerkelse» for falske nyheter, Fake News Awards, har blitt opprettet av Donald Trump. Vinnerne ble publisert første gang 17. januar 2018 på nettsidene til Det republikanske partiet i USA. Partiet hevder at 90% av medienes omtale av president Trump er negative, og at 2017 var et år med spesielt partiske og urettferdige medier. [11] Blant de ti prisvinnerne var det en politisk kommentator som den dagen Trump ble valgt, hevdet at den amerikanske økonomien aldri ville komme seg igjen, tre Twitter-meldinger, en reportasje som hevdet at Trump gav for mye mat til japanske fisker, og flere nyheter som ble trukket tilbake så fort det ble oppdaget at de var uriktige.

The Washington Post skrev at syv «vinnere» førte til rettelser, hvorav to førte til at journalistene ble suspendert eller sa opp. Én vinner var en Twitter-melding som ble så raskt korrigert at den aldri kom på trykk, og én var en meningsytring som forfatteren senere trakk tilbake.[12][13]

Påstanden om at 90% av omtalen var kritisk antas å bygge på en studie utført av MRC, [14] som har som mål å avsløre "liberal partiskhet", og baserte seg på tre TV-stasjoner: ABC, CBS og NBC. [15] De første 100 dagene av Trumps regjeringstid var, i følge Harvards Shorenstein Center, 80% av medieoppslagene negative, mens tidligere president Bill Clinton hadde 60% negativ omtale og Barack Obama 41%. [16]

Historiske eksempler[rediger | rediger kilde]

Ramses II spredte ca 1200 f.Kr. bilder av sin store seier over hettittene i slaget ved Kadesj en seier som er høyst tvilsom. Octavian, som senere ble keiser Augustus, fremstilte sin rival Marcus Antonius som om han var i Kleopatras makt, og satte folket opp mot Antonius.[17]

I Italia i 1475 ble jøder anklaget for å ha bortført og drukket blodet til en kristen gutt kalt Simonino. Før historien ble tilbakevist var femten jøder drept. [18]

Opplysningstiden klarte ikke å stoppe strømmen av falske nyheter. I 1761 ble Marc-Antoine Calas funnet død, og katolske aktivister spredte historien om at han var drept av sin far for å ha konvertert til katolisismen. Faren Jean Calas ble dømt, offentlig torturert og torturert. Voltaire brukte saken for å vise hvor absurd det var å anklage faren hadde drept ham, og økte motstanden mot falske nyheter, tortur og dødsstraff.[18]

I 1835 publiserte «New York Sun» seks artikler om at det fantes en sivilisasjon på månen, påstått basert på observasjoner av John Herschel. Nyhetsserien ble svært populær og gjorde avisen lønnsom. Historien regnes i dag som tidlig science fiction. [19]

Under første verdenskrig ble det spredt propaganda om at tyskerne laget såpe av likene til falne soldater, en myte som har overlevd i noen miljøer frem til i dag.[20]

Orson Welles' radiodramatisering av The War of the Worlds i 1938 skapte store overskrifter i avisene, og stykket ble sagt å ha spredt panikk og frykt. Avisredaktører anklaget radio for å være et umodent medium, og den uriktige myten om masse-frykt ble forsterket. [21]

Internettalderen[rediger | rediger kilde]

Et eksempel på falske nyheter er påstanden om at Wikipedia og grunnleggeren Jimmy Wales skal ha spredd barneporno slik blant annet konspirasjonsteori-nettstedet NaturalNews.com hevdet i 2015.[22] Wales’ privatliv eller livssyn har ingenting med nettleksikonets troverdighet å gjøre.

I nyere tid har sosiale medier økt spredningen av falske nyheter på internett. Denver Guardian og Disinformedia hadde en periode 20-25 forfattere som tjente godt på reklameinntekter ved å dikte opp falske nyheter. En historie om at en agent var drept i forbindelse med presidentkandidaten Hillary Clintons angivelige e-postskandale ble delt over en halv million ganger på Facebook, og i følge CrowdTangle kommentert over 15 millioner ganger.[23] [24]

Paul Horner skrev i 2016 tre historier om at han var gatekunstneren Banksy, om at et ran ble stoppet av et sitat fra filmen Pulp Fiction, og om sin innflytelse på presidentvalget i USA i 2016. Disse ble delt av medlemmer i staben til presidentkandidaten Donald Trump, og Horner sa i ettertid at målet var å få Trumps valgkampstab til å dumme seg ut. Horner sa i desember 2016 at den amerikanske nyhetskanalen CNN sprer feilinformasjon, en påstand Trump selv gjentok flere ganger i tiden som fulgte. «Nyhetene er falske fordi så mye av nyhetene er falske» sa Trump om CNN i februar 2017 [25]

Nettsider som er opprettet for å spre falske nyheter, finnes over hele verden. Russiske myndigheter har blitt anklaget for å «kanalisere propaganda som har som mål å bryte ned demokratiske verdier i Europa». [26] Internet Research Agency, kalt «Trollene fra Olgino», har opprettet falske konti på Twitter og Facebook for aktivt å påvirke sosiale medier i favør av Russlands politiske interesser.[27] [28]

Demonstranter projiserte teksten Trump is fake news på fasaden av Twitters hovedkvarter i San Francisco 11. februar 2017

I USA har ABSnews.com.co utgitt seg for å være ABC News og Denver Guardian påstod å være en ekte avis. Bruken av begrepet økte drastisk etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president 20. januar 2017. [3] I November 2016 kom Pizzagate, en konspirasjonsteori om at restauranten Comet Ping Pong og det demokratiske partiet i USA drev organisert misbruk av barn med kodenavn «Pizza». Restauranten, som opplevde at kunder med barn ble fotografert og at bildene ble distribuert på nettet, måtte øke sikkerheten. [29]

Flere falske nyheter som dukket opp i det amerikanske presidentvalget i 2016, kom fra Makedonia, der unge arbeidsledige tenåringer tjente penger på ivrige Trump-tilhengere som klikket på alle nyheter om sin kandidat. Nyheter om motkandidaten Hillary Clinton var bare innbringende om de var negative.[30]

Flere land har fått sin politiske debatt påvirket av falske nyheter. I Tyskland har det vært spredt rykter om at forbundskansler Angela Merkel var med i den østtyske spionorganisasjonen Stasi, og en fabrikert historie om en 13-åring som ble voldtatt av flyktninger fra Midtøsten, ble i 2016 spredt via i tyske og russiske medier.[31]

Da Brasils president Dilma Rousseff ble stilt for riksrett i 2016, var tre av de fem mest delte nyhetene på Facebook om saken falske.[32]

I Kina har mengden falske nyheter, i følge Global Times, ført til at landet har «styrket sin internetthåndtering» for å kontrollere den politiske risikoen som internett fører med seg.[33] Journalisten Chen Yongzhou ble betalt over 500 000 yuan for å skrive negative historier om et aksjeselskap, noe som fikk aksjeprisen til å falle.[31]

I Italia er har partiet femstjernersbevegelsen blitt anklaget for å spre falske nyheter via sine nettsider. [34] Russia Today rapporterte i 2016 en demonstrasjon til fordel for statsminister Matteo Renzi som å være en demonstrasjon mot ham. [31]

I Storbritannia ble "post-truth", postfaktuell, kåret til årets ord av Oxford Dictionaries i 2016. [35] «Fake news» ble kåret til årets ord av skotske Collins Dictionary i 2017. [36] Språkrådet kåret «falske nyheter» til årets nyord i desember 2017 begrunnet med at «bruken av frasen falske nyheter har eksplodert det siste året». [37]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har, ifølge Medietilsynet, ca. 23% delt nyheter som de senere fant ut var falske, og 15% har delt nyheter de visste aller mistenkte var usanne. 14% sier at de ikke vet hvordan de gjenkjenner falske nyheter, og 37% sier at de ikke sjekker mistenkelige nyheter. [1] [38] Facebook betalte i august 2017 norske aviser for å trykke en annonse med teksten: «sammen kan vi begrense spredningen av falske nyheter»[39]

Daværende justisminister Per Willy Amundsen anklaget i januar 2017 avisa Nordlys for å spre falske nyheter da de skrev «Vil ikke love ny E8 til Tromsø - ser et stort problem med prosjektet» som overskrift på et intervju med statssekretær i Samferdselsdepartementet Tom Cato Karlsen. [40]

Hege Storhaug fra Human Rights Service har anklaget faktasjekknettstedet faktisk.no for «å være på kontinuerlig HRS-jakt» og å fare med vrøvl, [41][42] etter at tjenesten har ment at hun manglet dekning for sine påstander. Å ta i bruk faktasjekkere skaper ikke nødvendigvis større troverdighet blant de som anser politisk debatt som en infromasjonskrig. [2]

Norge har vært skånet for de aller største falske nyhetsskandalene.[2]

Responser og mottiltak[rediger | rediger kilde]

I USA ble FactCheck.org etablert i 2003 som et politisk uavhengig forsøk på å "redusere nivået av villedelse og forvirring i amerikansk politikk" [43]

I Sverige startet "Viralgranskaren" undersøkelser av nyheter i valgåret 2014 med mål om "å finne feilene og kun fortelle hva som gjelder".[44][45] I 2016 sa halvparten av svenskene at de foretrakk sosiale medier fremfor tradisjonelle medier, og 20% sa at de ikke hadde tiltro til tradisjonelle medier. [46]

I Norge ble faktisk.no opprettet av VG, Dagbladet, Nrk og TV2 i 2017. Selskapet arbeider med å "avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter."[47] Av mistenkelige påstander som var undersøkt av Faktisk.no per oktober 2017, var 39% helt gale, mens 22% hadde dekning for sine påstander. [48]

Finland har planlagt et senter for å bekjempe angrep mot IT-systemer og feilinformasjon som spres via sosial medier. 11 land står sammen om senteret som er tenkt å samarbeide med NATO og EU.[49]

Facebook startet i 2016 en offensiv mot falske nyheter i USA, ved å merke nyheter som var tvilsomme. Tjenesten ble spredt til Tyskland i 2017. [50] Google endret i april 2017 sine søkealgoritmer slik at kvalitetssikret innhold blir mer vektlagt.[51] I august 2017 vedtok Facebook å ikke lenger bruke termen fake news og erstatte den med false news, da fordi fake betyr at man med vilje sprer usannheter, mens false bare betyr at nyhetene er usanne. [52]

Fake Science[rediger | rediger kilde]

«Fake science» er alternativ forskning som ikke er bekreftet, kvalitetssikret eller etterprøvd av det profesjonelle forskermiljøet. Den falske forskningen publiseres i en alternativ underskog av falske forskningstidsskrifter som opponerer mot den etablerte forskningsverdenen av ideologiske grunner. [53]

Propaganda og sensasjoner kan også spres forkledd som forskning, og mer en en halv million artikler ble publisert i jukse-tidsskrifter før 2016. [54] Polske forskere fra universitetet i Wroclaw sendte i 2015 CV'en til den fiktive forskeren Dr. Anna O. Szust til 360 tidsskrifter med søknad om å få henne inn som kvalitetssikrer. 48 journaler godtok forespørselen til tross for at «oszust» er polsk for bedrager. [55]

Forskningsjuks, at forskere manipulere data for å få deres forskning til å fremstå som bedre, kan ikke alltid regnes som "fake science". Paolo Macchiarini ble verdensberømt for å operere inn kunstige organer på sine pasienter, men ble anklaget for å være en juksemaker i 2014 og 2016. Han publiserte i anerkjente, fagfellevurderte tidsskrifter, og avsløringen om juks fikk store konsekvenser, blant annet for nobelkomiteen ved Karolinska Institutet. I 2017 ble 43 medforfattere til 6 artikler funnet å ha opptrådt vitenskapelig uredelig, og alle artiklene ble tilbakekalt. [56][57] I Norge ble lege og tannlege Jon Sudbø i 2006 avslørt for å ha diktet opp pasienter, og mistet retten til å forske. Det var likevel uklart om hans ideer om munnhulekreft likevel var riktige, og andre forskere studerte teoriene videre. [58]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ny undersøkelse om falske nyheter 3. april 2017
  2. ^ a b c d Slik definerer norske politikere «falske nyheter»
  3. ^ a b c https://snl.no/falske_nyheter
  4. ^ https://firstdraftnews.com/fake-news-complicated/
  5. ^ Sådan undergraver fake news og konspirationer demokratiet
  6. ^ a b Trump’s Lies, David Leonhardt, Stuart A. Thompson
  7. ^ Propaganda og vås er ikke «falske nyheter». Det er propaganda og vås.
  8. ^ vg.no 7. juli 2017: Professor: Derfor går Trump til krig mot media
  9. ^ Hans Rustad i document.no om opprinnelsen til «fake news»
  10. ^ This Analysis Shows How Viral Fake Election News Stories Outperformed Real News On Facebook
  11. ^ The Highly-Anticipated 2017 Fake News Awards
  12. ^ Fact-checking President Trump’s ‘Fake News Awards’
  13. ^ Her er vinnerne av Trumps «Fake News»-kåring
  14. ^ Media bias continues: 90% of Trump coverage in last three months has been negative, study says
  15. ^ 2017: The Year the News Media Went to War Against a President
  16. ^ News Coverage of Donald Trump’s First 100 Days
  17. ^ http://theconversation.com/the-fake-news-that-sealed-the-fate-of-antony-and-cleopatra-71287
  18. ^ a b The Long and Brutal History of Fake News, Jacob Soll
  19. ^ The Great Moon Hoax Was Simply a Sign of Its Time
  20. ^ Romania vil smelte dem til såpe, Eiliv Frich Flydal
  21. ^ The Halloween myth of the War of the Worlds panic
  22. ^ 10 shocking facts you never knew about Wikipedia and Jimmy Wales
  23. ^ We Tracked Down A Fake-News Creator In The Suburbs. Here's What We Learned
  24. ^ Frykter falske nyheter også i Norge
  25. ^ An amazing moment in history: Donald Trump's press conference
  26. ^ 'Divide Europe': European lawmakers warn of Russian propaganda
  27. ^ Everything you wanted to know about trolls but were afraid to ask
  28. ^ The Agency, Adrian Chen
  29. ^ Comet Ping Pong Increases Concert Security In Response To Pizzagate Arkivert 4. desember 2016 hos Wayback Machine.
  30. ^ Fake News: How a Partying Macedonian Teen Earns Thousands Publishing Lies
  31. ^ a b c Fake news: an insidious trend that's fast becoming a global problem
  32. ^ In impeachment week, 3 of the 5 most shared news on Facebook are fake, (via Google translate)
  33. ^ Western media’s crusade against Facebook
  34. ^ Spread of Fake News Provokes Anxiety in Italy
  35. ^ https://en.oxforddictionaries.com/word-of-the-year/word-of-the-year-2016
  36. ^ THE COLLINS WORD OF THE YEAR 2017 IS... FAKE NEWS
  37. ^ Årets ord 2017: falske nyheter
  38. ^ Undersøkelse viser stor usikkerhet om falske nyheter
  39. ^ Facebook betaler for norsk aviskampanje mot falske nyheter
  40. ^ Frp-politikere mener avisa Nordlys skriver «fake news»
  41. ^ Faktisk.no med faktisk vrøvl
  42. ^ Unge vil ikke ha hijab og nikab i gatene /[viser ny rapport/]
  43. ^ Our Mission, FactCheck.org
  44. ^ https://www.facebook.com/pg/viralgranskaren/about/?ref=page_internal
  45. ^ Om Viralgranskaren
  46. ^ Ny studie: Hälften lockas inte av traditionella medier
  47. ^ https://www.faktisk.no/om-oss/
  48. ^ https://www.faktisk.no/statistikk
  49. ^ Helsinki to host hub aimed at curbing cyber warfare threats
  50. ^ Facebook-offensiv mot falske nyheter
  51. ^ Our latest quality improvements for Search
  52. ^ Facebook Has Stopped Saying “Fake News”
  53. ^ «Fake science» kommer for fullt, Petter Bae Brandtzæg (Sintef), Torkel Brekke (Prio og Civita) og Lars Wenaas ( Ceres)
  54. ^ Hva kan vi tro på i 2017?
  55. ^ Predatory journals recruit fake editor
  56. ^ Pressmeddelande: Beslut om yttrande där Paolo Macchiarini är en av dem som anklagas för oredlighet i forskning
  57. ^ Macchiarinis 43 medforfattere funnet uredelige
  58. ^ Hadde Sudbø rett?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]