Postfaktuell
.jpg)
Postfaktuell, postfaktuell politikk eller det postfaktuelle samfunn er en tilstand hvor samfunnsdebatt i stor grad er frakoblet hva som er fakta, og argumenter fremsettes ut fra hvorvidt de appellerer til følelser uavhengig av om de er sanne eller ikke. Postfaktuell debatt kjennetegnes av at påstander fortsetter å fremsettes selv om de er avsannet, og at store deler av velgere synes å være likegyldige til sannhetsgehalten i argumentasjonen.[1][2]
Uttrykket post-truth politics ble først tatt i bruk av bloggeren David Roberts i 2010[3] og har særlig blitt brukt som beskrivelse av presidentvalget i USA 2016 og brexit-folkeavstemningen i Storbritannia. Sosiale medier, døgnkontinuerlig medieoppdatering og falsk balanse i mediedekningen har blitt brukt som forklaring på utviklingen.
«Post-truth» ble i 2016 utropt til årets ord av Oxford Dictionaries.[4] Oxford Dictionaries regner post-truth for å beskrive omstendigheter hvor objektive fakta har mindre innflytelse på offentligheten enn appell til følelser og personlige overbevisning.[5]
Se osgå[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Yes, I’d lie to you». The Economist. 10. september 2016. ISSN 0013-0613. Besøkt 16. oktober 2016.
- ^ Damsgaard Christensen, Caroline (14. august 2016). «Verden bliver skabt af løgne». Mandag Morgen (dansk). Arkivert fra originalen 18. oktober 2016. Besøkt 16. oktober 2016.
- ^ Roberts, David (1. april 2010). «Post-truth politics». Grist (engelsk). Besøkt 16. oktober 2016.
- ^ «'Post-truth' declared word of the year by Oxford Dictionaries». BBC News (engelsk). 16. november 2016. Besøkt 16. november 2016.
- ^ «Post-truth - Definition of post-truth in English». Oxford Dictionaries. Arkivert fra originalen 17. november 2016. Besøkt 19. desember 2016. «Relating to or denoting circumstances in which objective facts are less influential in shaping public opinion than appeals to emotion and personal belief»