Falsk nyhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Falske nyheter er bevisst uriktige eller villedende opplysninger, for eksempel feilinformasjon og propaganda, som spres i tradisjonelle nyhetskanaler og sosiale medier. I 2017 delte 23 prosent av norske menn og kvinner nyhetssaker i sosiale medier som de senere fant ut var falske.[1]

Falske nyheter (engelsk: fake news) er en type sensasjonsjournalistikk eller propaganda som med vilje sprer feilinformasjon gjennom tradisjonelle nyhetskanaler eller sosiale medier.[2][3] Falske nyheter kan deles opp i sensasjoner og liknende som blir diktet opp for å tjene penger, og falske nyheter som blir spredt for å påvirke holdninger og handlinger.[2] Den første gruppen har mye til felles med klikkagn og bruker iøynefallende overskrifter for å få lesere til å trykke på internettlenker, lese og gjerne dele innholdet videre. Informasjon som er laget for å påvirke, kan ha oppdiktet innhold, bruke sant innhold i feil sammenheng, utgi noe for å være noe annet enn det er, eller tilpasse, forandre og begrense et korrekt innhold, for eksempel et foto, slik at det villeder.[4] Falske nyheter bidrar til å undergrave troverdigheten til etablerte medier.[5]

Falske nyheter, som har som mål å villede, skiller seg fra satire og parodi, som er ment humoristisk og til ettertanke. Noen forklarer falske nyheter som enhver «nyhet som ikke kan bekreftes av fakta», også selv om det ikke dreier seg om tilsiktet lureri.[6]

Feilaktig bruk av betegnelsen falske nyheter[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske presidenten Donald Trump bruker ofte karakteristikken fake news om opplysninger han ikke liker. Selv har han kommet med usannheter som har blitt forsvart som «alternative fakta».[7] Foto fra en demonstrasjon mot Trump i USA i 2017.

Nyheter som man er uenig i, eller som formidler utilsiktede faktafeil, er ikke falske nyheter.[8]

Likevel har politikere brukt begrepet om informasjon de ikke liker.[3] Dette gjelder ikke minst den amerikanske presidenten Donald Trump som har vært svært negativ til «liberale» journalister, hatefull mot etablerte medier og skjelt ut kritiske nyheter som «fake news».[9] Han har samtidig selv blitt tatt i utallige løgner og feilaktige påstander.[7] Trump har dermed skapt forvirring om begrepet og polarisert amerikanerne i synet på hvilke medier som er til å stole på. På samme måte har mange debattanter i sosiale medier, også i Norge, tatt i bruk «fake news» som skjellsord for «politisk korrekthet» i «mainstream media».[10]

«Fake news», og begrepet «alternative fakta», forbindes derfor ofte med «postfaktuell» debatt, det vil si diskusjoner der følelser og retorikk er viktigere enn saklige argumenter, og der fakta kan brukes uavhengig av om de er sanne eller ikke.

I følge BuzzFeed, og deres verktøy BuzzSumo, ble de 20 mest delte falske sakene fra 2016-valgkampen i USA mer delt og omtalt på Facebook enn de 20 mest delte nyhetene fra etablerte nyhetskanaler.[11]

Fake News Awards[rediger | rediger kilde]

En «utmerkelse» for falske nyheter, Fake News Awards, har blitt opprettet av Donald Trump. Vinnerne ble publisert første gang 17. januar 2018 på nettsidene til Det republikanske partiet i USA. Partiet hevder at 90 prosent av medienes omtale av president Trump er negative, og at 2017 var et år med spesielt partiske og urettferdige medier.[12] Blant de ti prisvinnerne var det en politisk kommentator som den dagen Trump ble valgt, hevdet at den amerikanske økonomien aldri ville komme seg igjen, tre Twitter-meldinger, en reportasje som hevdet at Trump gav for mye mat til japanske fisker, og flere nyheter som ble trukket tilbake så fort det ble oppdaget at de var uriktige.

The Washington Post skrev at syv «vinnere» førte til rettelser, hvorav to førte til at journalistene ble suspendert eller sa opp. Én vinner var en Twitter-melding som ble så raskt korrigert at den aldri kom på trykk, og én var en meningsytring som forfatteren senere trakk tilbake.[13][14]

Påstanden om at 90 prosent av omtalen var kritisk antas å bygge på en studie utført av MRC,[15] som har som mål å avsløre «liberal partiskhet», og baserte seg på tre TV-stasjoner: ABC, CBS og NBC.[16] De første hundre dagene av Trumps regjeringstid var ifølge Harvards Shorenstein Center, 80 prosent av medieoppslagene negative, mens tidligere president Bill Clinton hadde 60 prosent negativ omtale og Barack Obama 41 prosent.[17]

Historiske eksempler[rediger | rediger kilde]

Rundt 1200 år før Kristus spredte Ramses II bilder av sin store seier over hettittene i slaget ved Kadesj, en seier som er høyst tvilsom. Octavian, som senere ble keiser Augustus, fremstilte sin rival Marcus Antonius som om han var i Kleopatras makt, og satte folket opp mot Antonius.[18]

I Italia i 1475 ble jøder anklaget for å ha bortført og drukket blodet til en kristen gutt kalt Simonino. Før historien ble tilbakevist, var 15 jøder drept.[19]

Opplysningstiden klarte ikke å stoppe strømmen av falske nyheter. I 1761 ble Marc-Antoine Calas funnet død, og katolske aktivister spredte historien om at han var drept av sin far for å ha konvertert til katolisismen. Faren Jean Calas ble dømt og offentlig torturert. Voltaire brukte saken for å vise hvor absurd det var å anklage faren for å ha drept ham, og økte motstanden mot falske nyheter, tortur og dødsstraff.[19]

I 1835 publiserte New York Sun seks artikler om at det fantes en sivilisasjon på månen, basert på påståtte observasjoner av John Herschel. Nyhetsserien ble svært populær og gjorde avisen lønnsom. Historien regnes i dag som tidlig science fiction.[20]

Under første verdenskrig ble det spredt propaganda om at tyskerne laget såpe av likene til falne soldater, en myte som har overlevd i noen miljøer frem til i dag.[21]

Orson Welles' radiodramatisering av The War of the Worlds i 1938 skapte store overskrifter i avisene, og stykket ble sagt å ha spredt panikk og frykt. Avisredaktører anklaget radio for å være et umodent medium, og den uriktige myten om masse-frykt ble forsterket.[22] Ikke desto mindre gjenga Dagbladets medarbeider Jan Ingar Thon i 2017 historien som om den var faktisk, og betegnet Welles' oppsetning – ikke den feilaktige omtalen – som «fake news».[23]

Internettalderen[rediger | rediger kilde]

Et eksempel på falske nyheter er påstanden om at Wikipedia og grunnleggeren Jimmy Wales skal ha spredd barneporno slik blant annet konspirasjonsteori-nettstedet NaturalNews.com hevdet i 2015.[24] Wales’ privatliv eller livssyn har ingenting med nettleksikonets troverdighet å gjøre.

I nyere tid har sosiale medier økt spredningen av falske nyheter på internett. Denver Guardian og Disinformedia hadde en periode 20–25 forfattere som tjente godt på reklameinntekter ved å dikte opp falske nyheter. En historie om at en agent var drept i forbindelse med presidentkandidaten Hillary Clintons angivelige e-postskandale, ble delt over en halv million ganger på Facebook, og ifølge CrowdTangle kommentert over 15 millioner ganger.[25][26]

Paul Horner skrev i 2016 tre historier om at han var gatekunstneren Banksy, om at et ran ble stoppet av et sitat fra filmen Pulp Fiction, og om sin innflytelse på presidentvalget i USA i 2016. Disse ble delt av medlemmer i staben til presidentkandidaten Donald Trump, og Horner sa i ettertid at målet var å få Trumps valgkampstab til å dumme seg ut. Horner sa i desember 2016 at den amerikanske nyhetskanalen CNN sprer feilinformasjon, en påstand Trump selv gjentok flere ganger i tiden som fulgte. «Nyhetene er falske fordi så mye av nyhetene er falske», sa Trump om CNN i februar 2017.[27]

Nettsider som er opprettet for å spre falske nyheter, finnes over hele verden. Russiske myndigheter har blitt anklaget for å «kanalisere propaganda som har som mål å bryte ned demokratiske verdier i Europa».[28] Internet Research Agency, kalt «Trollene fra Olgino», har opprettet falske kontoer på Twitter og Facebook for aktivt å påvirke sosiale medier i favør av Russlands politiske interesser.[29][30]

Demonstranter projiserte teksten Trump is fake news på fasaden av Twitters hovedkvarter i San Francisco 11. februar 2017.

I USA har ABSnews.com.co utgitt seg for å være ABC News og Denver Guardian påstod å være en ekte avis. Bruken av begrepet økte drastisk etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president 20. januar 2017.[3] I November 2016 kom Pizzagate, en konspirasjonsteori om at restauranten Comet Ping Pong og det demokratiske partiet i USA drev organisert misbruk av barn med kodenavn «Pizza». Restauranten opplevde at kunder med barn ble fotografert, og at bildene ble distribuert på nettet. Restauranten måtte derfor øke sikkerheten.[31]

Flere falske nyheter som dukket opp i det amerikanske presidentvalget i 2016, kom fra Makedonia, der unge arbeidsledige tenåringer tjente penger på ivrige Trump-tilhengere som klikket på alle nyheter om sin kandidat. Nyheter om motkandidaten Hillary Clinton var bare innbringende om de var negative.[32]

Flere land har fått sin politiske debatt påvirket av falske nyheter. I Tyskland har det vært spredt rykter om at forbundskansler Angela Merkel var med i den østtyske spionorganisasjonen Stasi, og en fabrikert historie om en 13-åring som ble voldtatt av flyktninger fra Midtøsten, ble i 2016 spredt via i tyske og russiske medier.[33]

Da Brasils president Dilma Rousseff ble stilt for riksrett i 2016, var tre av de fem mest delte nyhetene på Facebook om saken falske.[34]

I Kina har mengden falske nyheter, ifølge Global Times, ført til at landet har «styrket sin internetthåndtering» for å kontrollere den politiske risikoen som internett fører med seg.[35] Journalisten Chen Yongzhou ble betalt over 500 000 yuan for å skrive negative historier om et aksjeselskap, noe som fikk aksjeprisen til å falle.[33]

I Italia er har partiet Femstjernersbevegelsen blitt anklaget for å spre falske nyheter via sine nettsider.[36] Russia Today rapporterte i 2016 en demonstrasjon til fordel for statsminister Matteo Renzi som å være en demonstrasjon mot ham.[33]

I Storbritannia ble «post-truth», postfaktuell, kåret til årets ord av Oxford Dictionaries i 2016.[37] «Fake news» ble kåret til årets ord av skotske Collins Dictionary i 2017. [38] Språkrådet kåret «falske nyheter» til årets nyord i desember 2017 begrunnet med at «bruken av frasen falske nyheter har eksplodert det siste året».[39]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har, ifølge Medietilsynet, rundt 23 prosent av befolkningen delt nyheter som de senere fant ut var falske, og 15 prosent har delt nyheter de visste eller mistenkte var usanne. 14 prosent sier at de ikke vet hvordan de gjenkjenner falske nyheter, og 37 prosent sier at de ikke sjekker mistenkelige nyheter. [1][40] Facebook betalte i august 2017 norske aviser for å trykke en annonse med teksten: «sammen kan vi begrense spredningen av falske nyheter».[41]

Daværende justisminister Per Willy Amundsen anklaget i januar 2017 avisa Nordlys for å spre falske nyheter da de skrev: «Vil ikke love ny E8 til Tromsø – ser et stort problem med prosjektet» som overskrift på et intervju med statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Cato Karlsen.[42]

Hege Storhaug fra Human Rights Service har anklaget faktasjekknettstedet faktisk.no for «å være på kontinuerlig HRS-jakt» og å fare med «vrøvl».[43][44] Uttalelsene kom etter at faktisk.no flere ganger har hevdet at hun mangler dekning for sine påstander. Å ta i bruk faktasjekkere skaper ikke nødvendigvis større troverdighet blant de som anser politisk debatt som en informasjonskrig.[2]

Daværende justisminister Sylvi Listhaug postet 9. mars 2018 et bilde av opprørsgruppen al-Shabaab med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet – Lik og del» på sin facebookside, etter at opposisjonen stoppet regjeringens forslag om at justisdepartementet kunne frata mistenkte terrorister statsborgerskapet uten dom.[45] Innlegget vakte sterke reaksjoner, og førte til at ministeren måtte beklage, samt at det ble flertall for et daddelvedtak mot ministeren i Stortinget.[46] 20. mars trakk Listhaug seg som justisminister som følge av bråket etter facebookinnlegget.[47]

Responser og mottiltak[rediger | rediger kilde]

I USA ble FactCheck.org etablert i 2003 som et politisk uavhengig forsøk på å «redusere nivået av villedelse og forvirring i amerikansk politikk».[48]

I Sverige startet «Viralgranskaren» undersøkelser av nyheter i valgåret 2014 med mål om «å finne feilene og kun fortelle hva som gjelder».[49][50] I 2016 sa halvparten av svenskene at de foretrakk sosiale medier fremfor tradisjonelle medier, og 20 prosent sa at de ikke hadde tiltro til tradisjonelle medier.[51]

I Norge ble nettstedet faktisk.no opprettet av VG, Dagbladet, NRK og TV2 i 2017. Selskapet arbeider med å «avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter».[52] Av alle påstander som Faktisk.no hadde undersøkt per mai 2018, var 44 prosent helt gale, mens 23 prosent ble vurdert til å være helt sanne.[53]

Finland har planlagt et senter for å bekjempe angrep mot IT-systemer og feilinformasjon som spres via sosial medier. Elleve land står sammen om senteret som er tenkt å samarbeide med NATO og EU.[54]

Facebook startet i 2016 en offensiv mot falske nyheter i USA, ved å merke nyheter som var tvilsomme. Tjenesten ble spredt til Tyskland i 2017.[55] Google endret i april 2017 sine søkealgoritmer slik at kvalitetssikret innhold blir mer vektlagt.[56] I august 2017 vedtok Facebook å ikke lenger bruke termen fake news og erstatte den med false news, da fordi fake betyr at man med vilje sprer usannheter, mens false bare betyr at nyhetene er usanne.[57]

Falsk forskning[rediger | rediger kilde]

Falsk forskning (engelsk: fake science) er alternativ forskning som ikke er bekreftet, kvalitetssikret eller etterprøvd av det profesjonelle forskermiljøet.[58] Den falske forskningen publiseres i en alternativ underskog av falske forskningstidsskrifter som opponerer mot den etablerte forskningsverdenen av ideologiske grunner.[59]

Propaganda og sensasjoner kan også spres forkledd som forskning, og mer enn en halv million artikler ble publisert i jukse-tidsskrifter før 2016.[60] Polske forskere fra universitetet i Wroclaw sendte i 2015 CV-en til den fiktive forskeren Dr. Anna O. Szust til 360 tidsskrifter med søknad om å få henne inn som kvalitetssikrer. 48 journaler godtok forespørselen til tross for at «oszust» er polsk for bedrager.[61]

Forskningsjuks, at forskere manipulerer data for å få forskningen til å fremstå som bedre, kan ikke alltid regnes som falsk forskning. Paolo Macchiarini ble verdensberømt for å operere inn kunstige organer på sine pasienter, men ble anklaget for å være en juksemaker i 2014 og 2016. Han publiserte i anerkjente, fagfellevurderte tidsskrifter, og avsløringen om juks fikk store konsekvenser, blant annet for nobelkomiteen ved Karolinska Institutet. I 2017 ble 43 medforfattere til 6 artikler funnet å ha opptrådt vitenskapelig uredelig, og alle artiklene ble tilbakekalt.[62][63] I Norge ble lege og tannlege Jon Sudbø i 2006 avslørt for å ha diktet opp pasienter og mistet retten til å forske. Det var likevel uklart om hans ideer om munnhulekreft likevel var riktige, og andre forskere studerte teoriene videre.[64]

Falske leksikon[rediger | rediger kilde]

Europaparlamentet presenterte i en rapport i januar 2018 hvor viktig det er å ha troverdige nasjonale leksikon. Fremveksten av Wikipedia som brukergenerert leksikon har «utfordret ekspert paradigmet og gjort linjene mellom forfattere og lesere uklare».[65] Dalende tillit til myndigheter og medier, sammen med økt produksjon av propaganda fra mer ekstreme grupperinger, gir gode vekstvilkår for politsk motiverte nettsteder som Metapedia.[66]

Metapedia er etablert for å presentere «egne definisjoner av begrep og egne tolkninger» som del av en «kulturell kamp», og nettstedet skriver at «begrep som xenofobi, fremmedfrykt, homofobi og lignende» er sigmatisering av naturlige oppfatninger.[67]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ny undersøkelse om falske nyheter 3. april 2017
  2. ^ a b c NRK. «Slik definerer norske politikere «falske nyheter»». NRK. Besøkt 1. mai 2018. 
  3. ^ a b c Orgeret, Kristin Skare (20. mars 2018). «falske nyheter». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  4. ^ «Fake news. It's complicated.». firstdraftnews.com (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  5. ^ «Sådan undergraver fake news og konspirationer demokratiet». videnskab.dk (dansk). Besøkt 1. mai 2018. 
  6. ^ «falsk - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no. Besøkt 1. mai 2018. 
  7. ^ a b Trump’s Lies, David Leonhardt, Stuart A. Thompson
  8. ^ «Propaganda og vås er ikke «falske nyheter». Det er propaganda og vås». Aftenposten. Besøkt 1. mai 2018. 
  9. ^ «Professor: Derfor går Trump til krig mot media» (norsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  10. ^ Rustad, Hans (17. februar 2018). «Opprinnelsen til fake news». Document. Besøkt 1. mai 2018. 
  11. ^ «This Analysis Shows How Viral Fake Election News Stories Outperformed Real News On Facebook». BuzzFeed (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  12. ^ «The Highly Anticipated 2017 Fake News Awards». GOP (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  13. ^ Kessler, Glenn (17. januar 2018). «Analysis | Fact-checking President Trump's 'Fake News Awards'». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 1. mai 2018. 
  14. ^ NRK. «Her er vinnerne av Trumps «Fake News»-kåring». NRK. Besøkt 1. mai 2018. 
  15. ^ http://www.washingtontimes.com, The Washington Times. «Media bias continues: 90% of Trump coverage in last three months has been negative: Study». The Washington Times (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  16. ^ «2017: The Year the News Media Went to War Against a President». NewsBusters (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  17. ^ «News Coverage of Donald Trump’s First 100 Days - Shorenstein Center». Shorenstein Center (engelsk). 18. mai 2017. Besøkt 1. mai 2018. 
  18. ^ MacDonald, Eve. «The fake news that sealed the fate of Antony and Cleopatra». The Conversation (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  19. ^ a b The Long and Brutal History of Fake News, Jacob Soll
  20. ^ Zielinski, Sarah. «The Great Moon Hoax Was Simply a Sign of Its Time». Smithsonian (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  21. ^ Romania vil smelte dem til såpe, Eiliv Frich Flydal
  22. ^ Campbell, Professor W. Joseph (30. oktober 2011). «The myth of the War of the Worlds panic». BBC News (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  23. ^ Jan Ingar Thon (29. oktober 2017). «Han skremte vettet av USA med tidenes største Halloween-spøk». Dagbladet. Besøkt 29. oktober 2017. 
  24. ^ «10 shocking facts you never knew about Wikipedia and Jimmy Wales». NaturalNews (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  25. ^ «We Tracked Down A Fake-News Creator In The Suburbs. Here's What We Learned». NPR.org (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  26. ^ NRK. «Frykter falske nyheter også i Norge». NRK. Besøkt 1. mai 2018. 
  27. ^ CNN, Stephen Collinson,. «An amazing moment in history: Donald Trump's press conference». CNN. Besøkt 1. mai 2018. 
  28. ^ (www.dw.com), Deutsche Welle. «'Divide Europe': European lawmakers warn of Russian propaganda | DW | 11.10.2016». DW.COM (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  29. ^ Everything you wanted to know about trolls but were afraid to ask
  30. ^ The Agency, Adrian Chen
  31. ^ Comet Ping Pong Increases Concert Security In Response To Pizzagate Arkivert 4. desember 2016 hos Wayback Machine.
  32. ^ «How Macedonian teens earn — and spend — thousands from fake news». NBC News (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  33. ^ a b c Connolly, Kate; Chrisafis, Angelique; Kirchgaessner, Stephanie; Haas, Benjamin; Hunt, Elle; Safi, Michael (2. desember 2016). «Fake news: an insidious trend that's fast becoming a global problem». the Guardian (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  34. ^ In impeachment week, 3 of the 5 most shared news on Facebook are fake, (via Google translate)
  35. ^ Times, Global. «Western media’s crusade against Facebook - Global Times». www.globaltimes.cn. Besøkt 1. mai 2018. 
  36. ^ Horowitz, Jason (2. desember 2016). «Spread of Fake News Provokes Anxiety in Italy». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mai 2018. 
  37. ^ «Word of the Year 2016 is... | Oxford Dictionaries». Oxford Dictionaries | English. Besøkt 1. mai 2018. 
  38. ^ «Collins - The Collins Word of the Year 2017 is...». www.collinsdictionary.com (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  39. ^ «Årets ord 2017: falske nyheter». Språkrådet (norsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  40. ^ «Undersøkelse viser stor usikkerhet om falske nyheter». Regjeringen.no (norsk). 3. april 2017. Besøkt 1. mai 2018. 
  41. ^ «Facebook betaler for norsk aviskampanje mot falske nyheter» (norsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  42. ^ NRK. «Frp-politikere mener avisa Nordlys skriver «fake news»». NRK. Besøkt 1. mai 2018. 
  43. ^ «Faktisk.no med faktisk vrøvl». Human Rights Service. Besøkt 1. mai 2018. 
  44. ^ Unge vil ikke ha hijab og nikab i gatene /[viser ny rapport/]
  45. ^ NRK. «Regjeringen får ikke la Justisdepartementet frata fremmedkrigere statsborgerskapet». NRK. Besøkt 1. mai 2018. 
  46. ^ NRK. «Sylvi Listhaug ba om unnskyldning åtte ganger for Facebook-innlegg». NRK. Besøkt 1. mai 2018. 
  47. ^ NRK. «Sylvi Listhaug (Frp) går av som justisminister». NRK. Besøkt 1. mai 2018. 
  48. ^ Our Mission, FactCheck.org
  49. ^ «Viralgranskaren». www.facebook.com. Besøkt 1. mai 2018. 
  50. ^ «Om Viralgranskaren». Metro (svensk). 23. mars 2017. Besøkt 1. mai 2018. 
  51. ^ Nyheter, SVT (15. desember 2016). «Ny studie: Hälften lockas inte av traditionella medier». SVT Nyheter (svensk). Besøkt 1. mai 2018. 
  52. ^ «Om oss». Faktisk (norsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  53. ^ «Statistikk». Faktisk (norsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  54. ^ «Helsinki to host hub aimed at curbing cyber warfare threats». Yle Uutiset (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  55. ^ NRK. «Facebook-offensiv mot falske nyheter». NRK. Besøkt 1. mai 2018. 
  56. ^ «Our latest quality improvements for Search». Google (engelsk). 25. april 2017. Besøkt 1. mai 2018. 
  57. ^ Oremus, Will (8. august 2017). «Facebook Has Stopped Saying “Fake News”». Slate (engelsk). ISSN 1091-2339. Besøkt 1. mai 2018. 
  58. ^ «Falsk forskning er like farlig som falske nyheter». Dagbladet.no (norsk). 22. januar 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  59. ^ «Fake science» kommer for fullt, Petter Bae Brandtzæg (Sintef), Torkel Brekke (Prio og Civita) og Lars Wenaas ( Ceres)
  60. ^ «Hva kan vi tro på i 2017?». Klassekampen. Besøkt 1. mai 2018. 
  61. ^ Sorokowski, Piotr; Kulczycki, Emanuel; Sorokowska, Agnieszka; Pisanski, Katarzyna (22. mars 2017). «Predatory journals recruit fake editor». Nature. 7646 (engelsk). 543: 481–483. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/543481a. Besøkt 1. mai 2018. 
  62. ^ «Pressmeddelande: Beslut om yttrande där Paolo Macchiarini är en av dem som anklagas för oredlighet i forskning - Etikprövningsnämnderna». www.epn.se (svensk). Besøkt 1. mai 2018. 
  63. ^ «Macchiarinis 43 medforfattere funnet uredelige». forskning.no. Besøkt 1. mai 2018. 
  64. ^ «Hadde Sudbø rett?». forskning.no. Besøkt 1. mai 2018. 
  65. ^ Europe's online encyclopaedias, Naja Bentzen
  66. ^ «Frykter falske leksikon». Klassekampen. Besøkt 1. mai 2018. 
  67. ^ Metapedia:Hensiktsforklaring (blokkert adresse)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]