Klikkagn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Klikkagn[1][2] (fra engelsk clickbait), i blant stavet klikk-agn, er en nedsettende betegnelse på en «villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside».[3] Modellen, som blant annet assosieres med Upworthy (grunnlagt 2012) og andre viralnettsteder, ser ofte ut som dette:

  • en tittel som består av to setninger
  • et følelsesmessig løfte
  • tilbakeholder viktig informasjon for leseren[4]

Et klikkagn kan gjelde en spesifikk artikkel eller en rekke saker og oppfølgings saker om et tema. Ser en redaksjon at en spesifikk sak får mange klikk, prøver den å produsere flere saker om tema for de ser det er av interesse,[trenger referanse] dette øker besøkstallet på siden. Dette gir igjen økt reklameomsetning når siden kan vise til høye besøkstall.[trenger referanse]

Forskjellige typer klikkagn[rediger | rediger kilde]

Klikkagn omfatter også det som kalles "sinneagn" der skribenten/journalisten prøver å fremme et sinne hos leseren. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive en provoserende overskrift som er vinklet slik at leseren får en sinnereaksjon samt et engasjement som skal føre til at leseren klikker på saken. Andre klikkagn kan spille på andre menneskelige reaksjoner som humor eller sorg, altså et følelsesmessig løfte.[5]

Eksempel på klikkagn[rediger | rediger kilde]

Verdens Gang (VG) fulgte saken om bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen (68) svært tett i 2019. I en av sakene om bortføringen lød overskriften «Forsvinningssaken: Vurderte ny alarm kvelden før hun forsvant». Overskriften ga inntrykk av at hun aktivt gikk inn for å kjøpe alarm, som fører til spekulasjoner hos leser, men i realiteten ble hun ble oppsøkt av en dørselger som prøvde å selge henne husalarm.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kristiansen, Cornelia (2. oktober 2014). «Derfor er vi så sjukt besatte av sosiale medier». Dagbladet.no. Besøkt 3. september 2017. 
  2. ^ https://twitter.com/sprakradet/status/725610015810269184
  3. ^ «Vad är klickbete - IT-ord från Computer Sweden» (svensk). Besøkt 24. juli 2016. 
  4. ^ Meyer, Robinson. «Why Are Upworthy Headlines Suddenly Everywhere?» (engelsk). Besøkt 24. juli 2016. 
  5. ^ Olsson, Svein Vestrum (25. april 2019). «– En grevling blir ikke menneske av å ta på seg dress». NRK. Besøkt 26. april 2019. 
  6. ^ Bjørnar Tommelstad, Gordon Andersen, Morten S. Hopperstad, Erlend Ofte Arntsen, Kari Spets, Ådne Husby Sandnes, Hanna Haug Røset og Marianne Vikås (18. januar 2019). «Forsvinningssaken: Vurderte ny alarm kvelden før hun forsvant». VG. Besøkt 26. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]