Lügenpresse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
PEGIDA-demonstrasjon i Frankfurt 2015, banner med «Lügenpresse bleibt Lügenpresse».

Lügenpresse (norsk: løgnpresse) er et tysk nedsettende uttrykk brukt politisk om presse eller media man misliker. Det er særlig kjent fra nazistenes bruk av betegnelsen for å diskreditere den vanlige presse når den formidlet nyheter nazistene ikke likte eller skrev negativt om Adolf Hitler og NSDAP.[1][2][3][4][5][6] Rundt 2015 ble uttrykket tatt i bruk på nytt av tyske høyreorienterte aktivister og til dels av presidentkandidat Donald Trumps tilhengere.[7][8]

Moderne bruk[rediger | rediger kilde]

For nazistene var Lügenpresse et nedsettende uttrykk og det var et tabu-ord i Tyskland inntil høyreorientere PEGIDA og Alternative für Deutschland tok det i bruk rundt 2015. Lügenpresse ble i Tyskland brukt på samme måte som skjellsordet fake news in USA, men er i Tyskland et politisk mer betent uttrykk på grunn av historien. I Tyskland ble pressen på 2010-tallet beskyldt for å stå i ledtog med myndighetene særlig i forbindelse med flyktningekrisen under borgerkrigen i Syria. Tyske lingvister stemte frem betegnelsen til årets u-ord (tysk: Unwort des Jahres) i 2015 og formodet at mange som brukte betegnelsen ikke kjente dets forhistorie.[7][9][8][10][3]

Tilhengere av presidentkandidat Donald Trump i 2016 tok i bruk betegnelsen som skjellsord. Tilhengerne brukte til dels den tyskspråklige betegnelsen.[11][12][13] Dette er eksempel på misvisende bruk av betegnelsen falske nyheter og ifølge blant andre Timothy Snyder lånte Trump-bevegelsen triks fra fascistene.[14][15][16][17][18] Alt-right bevegelsen har tatt i bruk betegnelsen.[19] For eksempel Den nordiske motstandsbevegelsen anklager «løgnpressen» for å bagatellisere incest og vold i islam, og for å fremstille bevegelsen på en uriktig måte.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter mars-revolusjonen i 1848 brukte konservative katolske kretser i Tyskland betegnelsen om den friere pressen som var påvirket av demokratiske og liberale ideer. Betegnelsen Lügenpresse ble også brukt antisemittisk for å skape motvilje mot jødiske aviser. Under første verdenskrig ble Lügenpresse brukt om pressen i nøytrale eller fiendtlige land, og bruken av betegnelsen ble utløst av reportasjer om Tysklands brudd på Belgias nøytralitet og overgrep mot den belgiske befolkningen. Teolog og kirkehistoriker Adolf von Harnack skrev at en ny makt har sluttet seg til krigen mot Tyskland, den internasjonale løgnpressen som sprer løgner om den strålende tyske armeen og alt som er tysk.[10][20]

Under nazismens fremvekst brukte Hitler og andre betegnelsen om pressen, særlig den jødiske og kommunistiske. Adolf Hitler og tyske nazister brukte betegnelsen Lügenpresse om den vanlige pressen når den formidlet nyheter nazistene ikke likte. Etter at nazistene kom til makten var innenlandsk presse i stor grad under myndighetenes kontroll, og nazistenes propagandaapparat fortsatte å bruke betegnelsen om utenlandsk presse. Under den kalde krigen ble Lügenpresse brukt av DDRs propaganda som nedsettende betegnelse om vesttysk media og vestlige media generelt.[10][20]

Duden definerer det som media som med politiske motiver angivelig underslår eller forfalsker informasjon for å påvirke den offentlige meningsdannelsen.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geert Mak (2021). Store forventninger. Cappelen Damm. ISBN 9788202725655. 
  2. ^ Thomas Seltzer (2023). Amerikansk karmageddon. Forlaget Oktober. ISBN 9788249526505. 
  3. ^ a b Wolff, Elisabetta Cassina (2022). Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa. Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202731366. 
  4. ^ Henrik Syse (2021). Ord i krise. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202725778. 
  5. ^ a b Anne Bitsch (2023). Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshauss. Res publica. ISBN 9788282262798. 
  6. ^ Dypvik, Astrid S. (2021). Det mørke Tyskland. Samlaget. ISBN 9788234004353. 
  7. ^ a b «Donald Trump Supporters Are Using a Nazi Word to Attack Journalists». Time (engelsk). 25. oktober 2016. Besøkt 10. desember 2023. 
  8. ^ a b Koliska, Michael; Assmann, Karin (2021). «Lügenpresse: The lying press and German journalists’ responses to a stigma». Journalism (engelsk). 22 (11): 2729–2746. ISSN 1464-8849. doi:10.1177/1464884919894088. Besøkt 10. desember 2023. «German politicians smeared the foreign media as lying press during the First World War, and in the decades following Germany’s defeat, National Socialists reactivated the term Lügenpresse to take aim at the domestic news media in Germany (Seidler, 2016). Today, it is increasingly being used by right-wing individuals and groups to criticize coverage and to attack news media» 
  9. ^ Noack, Rick (1. desember 2021). «The ugly history of ‘Lügenpresse,’ a Nazi slur shouted at a Trump rally». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 10. desember 2023. 
  10. ^ a b c d Beiler, Markus (2018). «“Lügenpresse! Lying press!” Is the Press Lying?». I Otto, Kim. Trust in Media and Journalism: Empirical Perspectives on Ethics, Norms, Impacts and Populism in Europe (engelsk). Springer Fachmedien. s. 155–179. ISBN 978-3-658-20765-6. doi:10.1007/978-3-658-20765-6_9. Besøkt 10. desember 2023. 
  11. ^ «Donald Trump Supporters Are Using a Nazi Word to Attack Journalists». Time (engelsk). 25. oktober 2016. Besøkt 10. desember 2023. 
  12. ^ Noack, Rick (1. desember 2021). «The ugly history of ‘Lügenpresse,’ a Nazi slur shouted at a Trump rally». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 10. desember 2023. 
  13. ^ Koliska, Michael; Assmann, Karin (2021). «Lügenpresse: The lying press and German journalists’ responses to a stigma». Journalism (engelsk). 22 (11): 2729–2746. ISSN 1464-8849. doi:10.1177/1464884919894088. Besøkt 10. desember 2023. «German politicians smeared the foreign media as lying press during the First World War, and in the decades following Germany’s defeat, National Socialists reactivated the term Lügenpresse to take aim at the domestic news media in Germany (Seidler, 2016). Today, it is increasingly being used by right-wing individuals and groups to criticize coverage and to attack news media» 
  14. ^ Møen, Atle (2021). Innsyn og utsyn. Universitetet i Bergen. ISBN 9788257810122. 
  15. ^ «Propaganda og vås er ikke «falske nyheter». Det er propaganda og vås». Aftenposten. Besøkt 1. mai 2018. 
  16. ^ «Professor: Derfor går Trump til krig mot media» (norsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  17. ^ Snyder, Timothy (30. oktober 2018). «Donald Trump borrows from the old tricks of fascism». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. desember 2023. 
  18. ^ Appelbaum, Daniel Lombroso, Yoni (21. november 2016). «'Hail Trump!': Video of White Nationalists Cheering the President-Elect». The Atlantic (engelsk). Besøkt 10. desember 2023. 
  19. ^ Tromp, Carlin (2022). Kulturkrig. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202720360. 
  20. ^ a b «Donald Trump supporters yell Nazi term at journalists». The Independent (engelsk). 23. oktober 2016. Besøkt 10. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lügenpresse&oldid=24238383»