Kirsebærplukking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
"Kirsebærplukking" kan oppstå som en av mange logiske tankefeil.

Kirsebærplukking kan være plukking av modne kirsebær fra juli til september, eller begrepet kan brukes i overført betydning (engelsk:cherry picking), om å plukke ut de fakta som støtter en bestemt oppfatning samtidig som man overser fakta som motsier dette. Denne formen for tankefeil er en form for undertrykking av bevis, og kan være bevisst eller ubevisst.[1]

Begrepet brukes blant annet innen politikk, forskning og økonomi om standpunkter som underbygges av utvalgte data. Håndplukking er et annet norsk ord som brukes i samme betydning.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Problemet forekommer særlig innen politikk der kort tid kan gjøre det vanskelig å avgjøre om de dataene man blir presentert er representative for hele saken eller bare representerer et utvalg.[2] Når det argumenteres for en sak er det ikke unormalt å kun nevne argumenter og data som støtter saken, for slik å "vinne debatten" mer enn å opplyse saken. Dersom argumentene som nevnes er statistisk tvilsomme eller ugyldige, kan de bidra til å villede, og kirsebærplukking anses derfor som en uærlig taktikk.[3] En utfordring innen politikk er at argumenter vektlegges forskjellig slik at de som baserer sine meninger på få men "viktige" data kan anklages for kirsebærplukking.

Klima[rediger | rediger kilde]

Oppvarmingen av jordoverflaten sett mellom 1998 og 2013 gir et annet bilde enn fra 1880 til 2016

Kirsebærplukking kan ha bidratt til å skape flere klimaskeptikere ved å ta utgangspunkt i det svært varme El Niño-året 1998, for så å vise at temperaturen ikke økte frem til 2013.[4]

Medisin[rediger | rediger kilde]

En doktoravhandling av Louise Berendt viste at i 61 av 95 offentlig fiansierte danske kliniske studier var det forskjell mellom det forskerne hadde fått tillatelse til å undersøke og det de publiserte.[5] I løpet av studiene endret over 50% av forskerne på forutsetningene slik at resultatene ble enklere å publisere, f.eks. at de publiserte bare et positivt sluttresultat uten å ta med hvordan pasientene reagerte i løpet av forskningsperioden.[6]

Innen alternativ medisin har anekdoter, kirsebærplukking, påstander om gamle tradisjoner etc. vært brukt for å gi inntrykk av at alternative metoder virker bedre enn det er dekning for.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.