Alternative medier

Alternative medier er massemedier som ikke er del av sentrale og etablerte virksomheter innen kommunikasjon og nyhetsformidling. Alternative medier kan omfatte aviser, kringkasting, nettsteder og annet. De skiller seg fra etablerte medier når det gjelder innhold, utforming, produksjonsmåte, distribusjonsmåte eller forhold til publikum. Ofte ønsker alternative medier å utfordre myndigheter og makteliter, representere marginaliserte grupper og samarbeide med grupper med liknende mål.^[1] Alternative medier i Norge nyter heller ikke godt av ordninger som offentlig pressestøtte eller momsfritak, noe som gjør at de ikke har tilgang til de samme økonomiske ressursene som de tradisjonelle mediene.^{[trenger referanse]}

Mediekritikk og kjennetegn ved alternative medier[rediger | rediger kilde]

Tilhengere av alternative medier hevder ofte at hovedtyngden av mediene er svært ensporet og kritiserer disse for å pretendere objektivitet som en tildekking av klassestandpunkter. Dette kan skyldes eiernes politiske interesser, regjeringspåvirkning eller profittmotiv. Konsentrasjonen av medieeierskap samt konsentrasjonen innen forlagsbransjen er andre årsaker til økonomisk sensur. Mens kilder for alternative medier også ofte er sterkt (og noen ganger stolt) perspektivbundne, synes disse synsmåtene annerledes, derav adjektivet «alternative». Virksomheter blant de alternative medier er ofte involvert i kampanjejournalistikk og framholder ofte bestemte politiske, ofte opposisjonelle synsmåter.

Forfattere som Louis Althusser og Noam Chomsky har beskrevet problemene ved den etablerte, sentrale pressen, og deres arbeider har vært et incitament for dannelsen av mange forsøk på en alternativ presse. Mange eksisterende kilder til alternativ journalistikk deler holdninger til opphavsrett med bevegelsen for åpen kildekode.^{[trenger referanse]}

For at et medium skal bli å anse^{[av hvem?]} som «alternativt» må det inneha noen form for mot-hegemoniske egenskaper.Mal:Omdiskutert Anti-hegemoniet bør presenteres gjennom minst en av de følgende parametre:

Innhold – det som blir «sagt»
Estetisk form – måten det blir sagt på
Hensikt – hva som ønskes oppnådd
Organisasjonsstruktur – hvordan mediene blir drevet
Prosess – forholdet mellom produksjon og konsumpsjon av informasjon

Alternative medier i Norge[rediger | rediger kilde]

Ifølge Storyboard, en norskutviklet tjeneste som viser hvilke nyheter og bloggposter som er populære i sosiale medier, var saker fra alternative medier i Norge våren 2018 ofte blant de ti meste delte på sosiale medier.^[2] Disse alternative mediene var Resett.no, Document.no, Hanne Nabintu Herlands The Herland Report og Human Rights Services Rights.no, nettsteder og mediekanaler som alle er politisk høyreorienterte.^[2] Andre norske alternative medier er steigan.no, gjenstridig.no og aldrimer.no