Hopp til innhold

Informasjon og samfunnskontakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Informasjon og samfunnskontakt (engelsk: public relations, forkortet PR) er et fagområde som handler om hvordan organisasjoner planlegger, gjennomfører og evaluerer kommunikasjon for å utvikle og vedlikeholde relasjoner til sine omgivelser. Dette omfatter kommunikasjon med eksterne interessenter (for eksempel kunder, medier, myndigheter, lokalsamfunn og samarbeidspartnere) og interne interessenter (ansatte, ledelse og tillitsvalgte).

I dagligtale brukes «PR» ofte snevrere om det å skaffe oppmerksomhet og medieomtale. I profesjonell og akademisk sammenheng brukes begrepet gjerne bredere, som et arbeid med relasjoner, omdømme, legitimitet og kommunikasjon mellom organisasjoner og omverden.

I etterkrigstiden ble det forsøkte ulike oversettelser av begrepet public relations. I Sverige ble utrykkene samhällskontakt og mänsklig kontakt lansert; i Norge ble «samfunnskontakt», «samkjensletiltak» og «forhold til allmenheten» utprøvd, men ingen av disse fikk gjennomslag.[1] Det engelske begrepet public relations ble utformet av president Thomas Jefferson i et brev til kongressen i 1807.[2] Amerikaneren Edward Bernays (1891-1995) regnes som «far til public relations», ettersom han sendte ut en strøm av kunngjøringer til støtte for amerikansk deltagelse i første verdenskrig. Ifølge Bernays selv var dette første gang i amerikansk historie at informasjon ble tatt i bruk som et våpen i krig.[3] Men public relations var kjent i antikken. De greske sofistene ga timer i kunsten å tale sin sak, påvirke andre og vinne dem for sine synspunkter. Sofisten Isokrates skrev talen Mot sofistene, ment som en vekker for sine kolleger, der han advarte mot sofister som tok forskuddsbetaling for å undervise i retoriske triks, i stedet for å stå for virkelige prinsipper. Dette fremstøtet regnes som en av de første kampanjer for å ivareta eget eller andres omdømme. 1700-tallets USA forsynte seg aktivt av arven fra antikken, slik det fremgår i propagandaen fra revolusjonstiden. Propaganda er også en side ved public relations.[4]

Faginnhold

[rediger | rediger kilde]

Informasjon og samfunnskontakt brukes for å:

  • bygge og vedlikeholde relasjoner til grupper som påvirker organisasjonen (og som organisasjonen påvirker)
  • gjøre organisasjonen forstått og relevant i offentligheten
  • støtte beslutninger og endring gjennom intern kommunikasjon
  • forebygge og håndtere konflikter og kriser
  • skape tillit og legitimitet over tid

Typiske arbeidsoppgaver inkluderer interessentkartlegging, målgruppeanalyse, budskapsutforming, kanal- og tiltaksvurderinger, mediehåndtering, løpende dialog og evaluering av tiltak.

Sentrale begreper og tilnærminger

[rediger | rediger kilde]

Faget tar ofte utgangspunkt i at organisasjoner er avhengige av omgivelsene, og at kommunikasjon påvirker relasjoner og handlingsrom. Vanlige analytiske og praktiske verktøy er:

  • interessent- og målgruppeanalyser
  • omdømme- og relasjonsmålinger
  • situasjonsanalyse og risikovurdering
  • strategisk budskaps- og kanalplanlegging
  • evaluering (for eksempel effekt- og prosessmål)

Modeller for PR-kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]

I faglitteraturen brukes ofte fire idealtypiske modeller for å beskrive ulike former for PR-praksis:

1. Propaganda

[rediger | rediger kilde]

Modellen kjennetegnes av enveis kommunikasjon der oppmerksomhet og gjennomslag er viktigere enn presisjon og dialog. Den forbindes ofte med kampanjer, promotering og sterke overtalelsesgrep.

2. Informasjonsmodellen

[rediger | rediger kilde]

Også enveis kommunikasjon, men med større vekt på korrekt og saklig informasjon. Denne modellen knyttes ofte til informasjonsarbeid i offentlig sektor og organisasjoner som har behov for å formidle fakta og praktiske budskap.

3. Toveis asymmetrisk

[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjonen har toveis elementer, for eksempel gjennom undersøkelser og tilbakemeldinger, men formålet er primært å påvirke mottakere i ønsket retning. Læring og tilpasning kan forekomme, men er ofte mest rettet mot å gjøre organisasjonen mer effektiv i sin påvirkning.

4. Toveis symmetrisk

[rediger | rediger kilde]

Modellen vektlegger dialog og gjensidig tilpasning. Målet er å håndtere interessekonflikter, bygge forståelse og utvikle løsninger som begge parter kan leve med. Dette idealet brukes ofte normativt i teori, og i praksis særlig i situasjoner der langsiktig tillit og legitimitet er avgjørende.

Modellene beskriver idealtyper, og faktisk praksis vil ofte kombinere elementer fra flere modeller.

Spesialområder

[rediger | rediger kilde]

Informasjon og samfunnskontakt omfatter en rekke spesialiseringer, blant annet:

  • medie- og pressearbeid
  • krisekommunikasjon
  • myndighetskontakt og interessepolitikk (lobbyisme)
  • internkommunikasjon og endringskommunikasjon
  • samfunnsansvar (CSR) og bærekraftskommunikasjon
  • strategisk rådgivning og omdømmearbeid

Informasjon og samfunnskontakt i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge er PR- og kommunikasjonsarbeid organisert både i offentlig sektor, i næringslivet og i ideelle organisasjoner. Profesjonsfellesskap og bransjenettverk har bidratt til standarder for praksis, kompetanseutvikling og etikk i faget. Kommunikasjonsforeningen er en norsk interesseorganisasjon for personer som arbeider eller utdanner seg innen faget.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Flere universiteter og høyskoler tilbyr relevant utdanning innenfor fagområdet. Per 2026 kan man ta bachelor i PR, kommunikasjon og media ved Høgskolen i Volda og bachelor i medier og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Oslomet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. NTNU tilbyr bachelor i medievitenskap.

I tillegg tilbyr Høyskolen Kristiania master i strategisk kommunikasjon, Høgskolen i Volda tilbyr Master in Media Practices, UiB tilbyr masterprogram i medier og kommunikasjon, Oslomet tilbyr master i medieutvikling, UiO tilbyr master i medier og kommunikasjon og politisk kommunikasjon, og Universitetet i Agder tilbyr master i samfunnskommunikasjon.

Teoretisk og faglig forankring

[rediger | rediger kilde]

Faget har fått et eget teoretisk fundament, men bygger også på andre fagområder som medievitenskap, sosiologi, statsvitenskap, psykologi, markedsføring, retorikk og organisasjons- og ledelsesfag (Robstad & Ihlen 2004:12).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Rundskriv fra Bergens ordfører om PR, mappe 1516/1951, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  2. 4 lessons in PR from the Founding Fathers
  3. History of public relations
  4. neffknows_admin (3. juli 2015). «The History of Public Relations». neffknows (på engelsk). Besøkt 10. januar 2026.
  • Robstad, Per og Ihlen, Øyvind (2004). Informasjon & Samfunnskontakt - Perspektiver og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. 
  • Grunig, James E. og Hunt, Todd (1984). Managing Public Relations. USA: Holt, Rinehart and Winston, Inc. 
  • Grunig, James E. (1992). Excellence in public relations and Communication Management. USA: Lawrence Erlbaum Associates. 
  • Mintzberg, Henry (1994). The Fall and Rise of Strategic Planning. USA: The Free Press. 
  • Egil Mørk (1994). slag med halen-. Informasjonsforeningen. ISBN 8291539006. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]