Lagtinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
For det færøyske lagtinget, se Lagtinget (Færøyene). Se også Ålands lagting.
Lagtingssalen, som også fungerer som grupperom for Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. Lagtinget ble avviklet i 2009.

Lagtinget var det ene av to avdelinger det norske Stortinget ble delt i under behandlingen av lovforslag frem til 1. oktober 2009. I tillegg var det Lagtinget som sammen med Høyesteretts dommere dømte i riksrettssaker (Grunnloven § 86). Lagtinget besto av en fjerdedel (42) av Stortingets 169 representanter (Grunnloven § 73). Lagtingets behandling av lovsaker foregikk i en egen lagtingssal. Andre saker ble behandlet av det samlede Storting (Stortinget i plenum).

Stortinget vedtok 20. februar 2007 å avvikle ordningen med Odelsting og Lagting. Endringene trådte i kraft 1. oktober 2009 og innebar at alle saker i dag behandles av Stortinget i plenum. Samtidig opphørte Lagtingets rolle i riksretten, som i dag består av fem høyesterettsdommere og seks lekdommere utpekt av Stortinget. Natt til fredag 19. juni 2009 ble historiens siste lagtingsmøte hevet.[1] I den anledning uttrykte Ola Borten Moe at det var lenge siden Lagtinget hadde hatt en meningsfull funksjon, mens Inge Lønning siterte en stortingsmelding fra Nygaardsvolds regjering som konkluderte med at kvalitetssikringen av lover ville svekkes dersom Stortingets inndeling i to avdelinger ble erstattet av to gangers plenumsbehandling.

Lagtingets funksjon før avviklingen[rediger | rediger kilde]

Behandling av lovforslag[rediger | rediger kilde]

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men også det enkelte medlem av Odelstinget kunne fremme lovforslag. Lagtingets medlemmer kunne ikke selv fremme lovforslag, men de satt i komiteene som laget innstilling til lovforslag og hadde på denne måten mulighet til å påvirke forslagene.

Dersom Odelstinget ga sin støtte til et lovforslag, ble det sendt til Lagtinget for votering. Fikk forslaget støtte av et flertall i Lagtinget, ble det vedtatt som lov og sendt til Kongen i statsråd for sanksjon (Grl. §§ 76-77).

I de meget sjeldne tilfellene Lagtinget ikke sluttet seg til Odelstingets vedtak, ble forslaget sendt tilbake til Odelstinget med anmerkninger for ny behandling. Etter ny behandling i Odelstinget kunne lovforslaget forkastes av Odelstinget eller sendes tilbake til Lagtinget i likelydende eller revidert utgave. Ved eventuell andre gangs uenighet måtte forslaget tas opp til plenumsbehandling i Stortinget. Da krevdes to tredjedels flertall for vedtak. Mellom to behandlinger av samme sak i Lagtinget, og mellom andre gangs behandling og eventuelt Stortinget i plenum, skulle det gå minst tre dager (Grl. § 76).

Riksrett[rediger | rediger kilde]

Lagtinget hadde en spesiell funksjon som del av dommerpanelet i riksrettssaker. Riksretten dømte i saker som Odelstinget anla mot regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere eller stortingsrepresentanter. Dommerne i riksretten var Lagtingets faste medlemmer og Høyesteretts faste medlemmer (Grl. §§ 86-87).

Presidentskapet[rediger | rediger kilde]

Stortingets presidentskap besto tidligere av presidenten og visepresidenten i hvert av Stortinget, Lagtinget og Odelstinget. Etter avviklingen av Lagtinget består presidentskapet av stortingspresidenten og fem visepresidenter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lagtinget 19. juni 2009: [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]