Neptuns måner
Neptuns måner er en gruppe på 14 kjente naturlige satellitter som kretser rundt planeten Neptun. De tre største er Triton, Proteus og Nereid.
Seks måner ble oppdaget av sonden Voyager 2. Av de sist oppdagete månene ble tre funnet i 2003 ved hjelp av teleskop i Chile og på Hawaii.
Voyager fant at månen Triton fremviste et frosset område på den nordlige halvkule, og aktive geysirer i sørpolområdet.
Nereid ser ut til å ha oval form.
Tabell over månene
[rediger | rediger kilde]| ‡ Prograde irregulære måner |
♠ Retrograde irregulære måner |
De neptunske månene er her listet etter omløpsperiode, fra kortest til lengst. Irregulære (fangede) måner er markert med farge.
| Nummer [a] |
Markør [b] |
Navn | Bilde | Diameter (km)[c] |
Masse (×1016 kg)[d] |
Store halvakse (km)[1] |
Omløpstid (d)[1] |
Inklinasjon (°)[1][e] |
Eksentrisitet [1] |
Oppdagelses- år[2] |
Oppdager [2] |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Neptune III | Naiad |  | 66 (96 × 60 × 52) | 19 | 48,227 | 0.294 | 4.691 | 0.0003 | 1989 | Voyager Science Team |
| 2 | Neptune IV | Thalassa | | 82 (108 × 100 × 52) | 35 | 50,074 | 0.311 | 0.135 | 0.0002 | 1989 | Voyager Science Team |
| 3 | Neptune V | Despina |  | 150 (180 × 148 × 128) | 210 | 52,526 | 0.335 | 0.068 | 0.0002 | 1989 | Voyager Science Team |
| 4 | Neptune VI | Galatea |  | 176 (204 × 184 × 144) | 375 | 61,953 | 0.429 | 0.034 | 0.0001 | 1989 | Voyager Science Team |
| 5 | Neptune VII | Larissa |  | 194 (216 × 204 × 168) | 495 | 73,548 | 0.555 | 0.205 | 0.0014 | 1981 | H. Reitsema, W. Hubbard, L. Lebofsky, og D.J. Tholen |
| 6 | — | Hippocamp | ~18[3] | n/a | 105,283 | 0.9362[3] | ~ 0.0 | ~ 0.000 | 2013 | M. Showalter o.fl.[4] | |
| 7 | Neptune VIII | Proteus | .jpg) | 420 (436 × 416 × 402) | 5,035 | 117,646 | 1.122 | 0.075 | 0.0005 | 1989 | Voyager Science Team |
| 8 | Neptune I | Triton♠ | .jpg) | 2,705.2 ± 4.8 (2,709 × 2,706 × 2,705) | 2,140,800 ± 5200 | 354,759 | 5.877 | 156.865 | 0.0000 | 1846 | W. Lassell |
| 9 | Neptune II | Nereid‡ |  | 340 ± 50 | 2,700 | 5,513,818 | 360.13 | 7.090 | 0.7507 | 1949 | G.P. Kuiper |
| 10 | Neptune IX | Halimede♠ | ~62 | 16 | 16,611,000 | 1,879.08 | 112.712 | 0.2646 | 2002 | M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic | |
| 11 | Neptune XI | Sao‡ | ~44 | 6 | 22,228,000 | 2,912.72 | 53.483 | 0.1365 | 2002 | M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic | |
| 12 | Neptune XII | Laomedeia‡ | ~42 | 5 | 23,567,000 | 3,171.33 | 37.874 | 0.3969 | 2002 | M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic | |
| 13 | Neptune X | Psamathe♠ | ~40 | 4 | 48,096,000 | 9,074.30 | 126.312 | 0.3809 | 2003 | S.S. Sheppard, D.C. Jewitt, og J. Kleyna | |
| 14 | Neptune XIII | Neso♠ | ~60 | 15 | 49,285,000 | 9,740.73 | 136.439 | 0.5714 | 2002 | M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Noter
- ↑ Nummeret henviser til posisjonen blant de andre månene i forhold til den gjennomsnittlige avstanden fra Neptun.
- ↑ Markøren henviser til det romertallet tildelt hver måne i rekkefølge etter oppdagelse Gazetteer 2010.
- ↑ Diametere med flere oppføringer slik som «60×40×34» gjenspeiler at legemet ikke er sfærisk og at hver av diameterne har blitt tilstrekkelig målt til å gi et estimat for tre akser. Dimensjonene til de fem indre månene ble hentet fra Karkoschka 2003, s. 400–407. Dimensjonene for Proteus er fra Stooke 1994, s. 31–54. Dimensjonene til Triton er fra Thomas 2000, s. 587–588, mens diameteren er hentet fra Davies, Rogers & Colvin 1991, s. 15675–15681. Størrelsen til Nereid er fra Smith et al. 1989, s. 1422–1449. Størrelsen til de ytre månene er fra Sheppard, Jewitt & Kleyna 2006, s. 171–176.
- ↑ Massene til alle av Neptuns måner, med unntak av Triton, ble beregnet ved å anta en tetthet på 1,3 g/cm³. Volumene til Larissa og Proteus ble hentet fra Stooke 1994, s. 31–54. Massen til Triton er fra Jacobson, 2009.
- ↑ Hver månes inklinasjon er gitt i forhold til månens lokale Laplace-plan. Inklinasjoner større enn 90° indikerer retrograde baner (i motsatt retning av planetens rotasjon).
- Referanser
- 1 2 3 4 Jacobson 2008.
- 1 2 Gazetteer 2010.
- 1 2 Beatty 2013.
- ↑ STSI 2013.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Artikler
- Davies, Merton E.; Rogers, Patricia G.; Colvin, Tim R. (1991). «A control network of Triton». Journal of Geophysical Research (på engelsk). 96 (E1). Bibcode:1991JGR....9615675D. doi:10.1029/91JE00976.
- Karkoschka, Erich (2003). «Sizes, shapes, and albedos of the inner satellites of Neptune». Icarus (på engelsk). 162 (2). Bibcode:2003Icar..162..400K. doi:10.1016/S0019-1035(03)00002-2.
- Sheppard, Scott S.; Jewitt, David C.; Kleyna, Jan (2006). «A Survey for "Normal" Irregular Satellites around Neptune: Limits to Completeness». The Astronomical Journal (på engelsk). 132. Bibcode:2006AJ....132..171S. arXiv:astro-ph/0604552
. doi:10.1086/504799.
- Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Banfield, D.; Barnet, C.; Basilevsky, A.T.; Beebe, R.F.; Bollinger, K.; Boyce, J.M.; Brahic, A. (1989). «Voyager 2 at Neptune: Imaging Science Results». Science (på engelsk). 246 (4936). Bibcode:1989Sci...246.1422S. PMID 17755997. doi:10.1126/science.246.4936.1422.
- Stooke, Philip J. (1994). «The surfaces of Larissa and Proteus». Earth, Moon, and Planets (på engelsk). 65 (1). Bibcode:1994EM&P...65...31S. doi:10.1007/BF00572198.
- Thomas, P.C. (2000). «NOTE: The Shape of Triton from Limb Profiles». Icarus (på engelsk). 148 (2). Bibcode:2000Icar..148..587T. doi:10.1006/icar.2000.6511.
- Nettsider
- Beatty, Kelly (15. juli 2013). «Neptune's Newest Moon». Sky & Telescope (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2013. Besøkt 15. juli 2013.
- «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature (på engelsk). USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Besøkt 6. august 2006.
- Jacobson, R.A. (2008). «NEP078 – JPL satellite ephemeris» (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2010.
- «Hubble Finds New Neptune Moon» (på engelsk). Space Telescope Science Institute. 15. juli 2013. Besøkt 15. juli 2013.