Hopp til innhold

Curiosity

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Curiosity rover
Curiosity rover
Illustrasjonsbilde av Curiosity på Marsoverflaten.
COSPAR ID2011-070A
Oppskytning 26. november 2011
Cape Canaveral, Florida
Oppskytnings­fartøy Atlas V 541 (AV-028)
Landing
Dato 6. august 2012, kl. 05:17:57.3 UTC
Koordinater Aeolis Palus i Gale-krateret, 4°35′31″S 137°26′25″Ø

Curiosity[1] er en radioisotopdrevet rover og en del av NASA-oppdraget Mars Science Laboratory (MSL), hvis mål var å levere Curiosity trygt på Mars-overflaten. Curiosity er den fjerde ubemannede roveren NASA har sendt til Mars. Curiosity har langt flere og mer avanserte vitenskapelige instrumenter med seg enn de tidligere roverne, og vil derfor ha mulighet til å gjøre langt mer interessante målinger av geologi og klima på planeten.

Curiosity ble skutt opp fra Cape Canaveral den 26. november 2011 ombord i MSL-romskipet, og landet på sletten Aeolis Palus i Gale-krateretMars den 6. august 2012.

Curiosity er omtrent fem ganger så tung som de tidligere roverne Spirit og Opportunity, og den har med seg over ti ganger så mye vitenskapelige instrumenter målt i masse. Roveren får strøm fra en radioisotopgenerator drevet av 4,8 kg plutonium(IV)oksid. I begynnelsen vil generatoren produsere 125 We. Produksjonen vil avta over tid etter hvert som brennstoffet henfaller, men selv etter 14 år vil den produsere 100 We,[2] og det er sannsynlig at andre komponenter svikter før den tid. Det er planlagt at roveren skal holde i minst ett marsår (687 dager på jorden), og at den i løpet av denne tiden undersøke et område på 5 ganger 20 km.

Temperaturen i området roveren opererer varierer mellom −127 °C og 30 °C. Mange komponenter og instrumenter kan ikke operere i et så bredt temperaturområde, så roveren innehar mange løsninger for å justere temperaturen. Blant annet er den utstyrt med en 60 meter lang lukket væskesløyfe som fordeler varme mellom de ulike komponentene, og denne kan hente restvarme fra radioisotopgeneratoren.[3]

Instrumenter og analyse

[rediger | rediger kilde]
Plassering av instrumenter.

Curiosity bruker et høyoppløselig kamera (kalt «MastCam») til å lete etter formasjoner som ser interessante ut å studere videre. Når kameraet finner en potensielt interessant overflate, brukes en infrarød laser til å fordampe en liten bit av den – nok til at det kan tas opp et atomemisjonsspektrum for å bestemme hvilke grunnstoffer som er tilstede (dette instrumentet kalles «ChemCam»). Hvis signaturen ser interessant ut, vil roverens lange arm svinge ut et mikroskop (MAHLI) og et røntgenspektroskop (APXS) i posisjon for å finne ut mer om hvilken bergart det kan være snakk om. Curiosity har også et lite bor, som kan levere en pulverprøve til to analysestasjoner inni roveren: CheMin og SAM. I CheMin kan et røntgenpulverdiffraksjon- og et røntgenfluorescens-instrument hjelpe til med å identifisere mineral og bergart, mens i SAM finnes et massespektrometer, en gasskromatograf og et laserspektrometer for å blant annet lete etter organiske forbindelser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «NASA Selects Student's Entry as New Mars Rover Name». Arkivert fra originalen 28. januar 2012. Besøkt 29. mai 2009. 
  2. ^ Ajay K. Misra (26. juni 2006). «Overview of NASA Program on Development of Radioisotope Power Systems with High Specific Power» (PDF). 4th International Energy Conversion Engineering Conference and Exhibit (IECEC). NASA/JPL. Arkivert fra originalen (PDF) 24. februar 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. august 2012. Besøkt 15. august 2012. 
  3. ^ Watanabe, Susan (9. august 2009). «Keeping it Cool (...or Warm!)». NASA/JPL. Arkivert fra originalen 24. desember 2010. Besøkt 19. januar 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. mai 2013. Besøkt 15. august 2012.