Kvasar
En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.
En kvasar kan sende ut like mye energi i form av stråling som flere gjennomsnittlige galakser sammenlagt. I optiske teleskoper ser kvasarer ut som veldig lyssvake stjerner (dvs. de er punktkilder,[bør utdypes] derav navnet), og har veldig høy rødforskyvning. Det er stor enighet om at denne rødforskyvningen er kosmologisk, jfr. Hubbles–Lemaîtres lov[1], som vil si at kvasarer må være veldig fjerne objekter og dermed veldig lyssterke.
Noen kvasarer viser en rask endring i luminositet, noe som tilsier at de har en liten utstrekning; et objekt kan ikke endre form fortere enn det tar lyset å reise fra den ene enden til den andre, jfr. lysets hastighet. Den høyeste rødforskyvningen som er observert for en kvasar er 6,4.[når?][trenger referanse]
Det er nå[når?] bred enighet om at kvasarer drives av akkresjon av materie rundt supermassive sorte hull i kjernen til fjerne galakser. Dette gjør at kvasarer faller under en type galakser som kalles aktive galakser. Ingen annen mekanisme klarer å forklare den enorme energiproduksjonen og den raske variasjonen i formen.
Egenskaper til kvasarer
[rediger | rediger kilde]Man kjenner i dag[når?] til mer enn 60 000 kvasarer, som alle er observert med en betydelig rødforskyvning i spekteret, fra 0,06 til 6,4. Dette vil si at alle kvasarer ligger ved betydelige store avstander fra oss. Den nærmeste ligger 240 Mpc (780 millioner lysår) unna og den fjerneste 4 Gpc (13 milliarder lysår) unna. De fleste kjente kvasarer ligger mer enn 1,0 Gpc fra vårt solsystem. Siden lys bruker så lang tid på å reise så store avstander, betyr dette at vi ser kvasarer slik de eksisterte for lenge siden.
Selv om de er lyssvake når man observerer dem i optisk lys, tilsier den høye rødforskyvningen at kvasarer er de mest lyssterke objektene i det kjente univers. Den hittil mest lyssterke, kjente kvasaren er 3C 273 i stjernebildet Virgo. Den har en gjennomsnittlig tilsynelatende magnitude på 12,8 (sett gjennom et teleskop), men har en absolutt magnitude på -26,7. Dvs. at ved en avstand på 10 parsec ville denne kvasaren lyse like sterkt som Solen. Denne kvasarens luminositet er dermed rundt 2 billioner (2 x 10^12) ganger større enn Solen, eller rundt 100 ganger større enn den totale luminositeten til gjennomsnittlige store galakser som Melkeveien.
Den superlyssterke kvasaren APM 08279+5255 ble, da den ble oppdaget i 1998, gitt en absolutt magnitude på -32,2, men høyoppløselige bilder tatt med Hubble-teleskopet og det 10 meter store Keck-teleskopet viste at lysstyrken ble forsterket gjennom gravitasjonslinsing. En studie av gravitasjonslinsingen i dette systemet anslår at kvasarens lysstyrke har blitt forsterket med en faktor på ~10. Den er fremdeles betydelig mer lyssterk enn andre kvasarer i nærheten som for eksempel 3C 273. Man trodde først at HS 1946+7658 hadde en absolutt magnitude på -30,3, men denne ble også vist å være forsterket av gravitasjonslinsing.
Kvasarer varierer ofte i luminositet over forskjellige tidsperioder. Noen varierer i lysstyrke over noen få måneder, uker, dager eller timer. Disse observasjonene har gjort at forskere har satt fram teoreien om at kvasarer stråler ut energien i et veldig lite område, siden hver del av kvasaren må være i kontakt med andre deler på en tidskala som gjør det mulig å koordinere variasjonene i luminositeten. Derfor kan ikke en kvasar som varierer i løpet av noen uker være større enn noen lysuker i diameter.
Kvasarer har mange av de samme egenskapene som aktive galakser. Strålingen er ikke-termisk og noen har jet-strømmer og lober i likhet med radiogalakser. Kvasarer kan observeres i mange deler av det elektromagnetiske spekteret, inkludert radio, infrarød, optisk, UV, røntgen og til og med gammastråling, men de fleste kvasarer stråler mest i det infrarøde området.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «IAU members vote to recommend renaming the Hubble law as the Hubble–Lemaître law». International Astronomical Union. 29. oktober 2018. Arkivert fra originalen 30. mars 2019. Besøkt 29. oktober 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Quasars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Quasar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) kvasar i Unified Astronomy Thesaurus
| Morfologi |  | |
|---|---|---|
| Struktur | ||
| Aktive galaksekjerner | ||
| Vekselvirkning | ||
| Annet | ||
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||