Saturns ringer

Saturn formørker Solen, fotografert av romsonden Cassini-Huygens.

«Saturns ringer» er også navnet på en roman av W.G. Sebald

Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet. De er 250 000 km brede, men bare 1 km tykke.

De er sannsynligvis rester etter én eller flere måner som har gått i oppløsning. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet når deler av det går i oppløsning. Partiklene ser ut til å være for det meste vann-is, og innimellom er det antagelig noen isdekte steiner.

De viktigste ringene er her navngitt.

Ringene består egentlig av minst syv ringer – Ring D, C, B, A, F, G og E. Kun A, B og C kan observeres fra Jorden.

Delinger

Delinger er mellomrom mellom eller i ringene. De skyldes trolig måners baner som trekker steinene til seg på grunn av tyngdekraften.

Cassinis deling ligger mellom Ring B og A og er 4 800 km bred. Den er oppkalt etter Giovanni Cassini som oppdaget den i 1675. Saturns måne Mimas er (trolig) grunnen til Cassini-gapet.

Enckes deling ligger i A-ringen, og er langt svakere en Casini-mellomrommet. Navnet anses ofte som misvisende, ettersom Encke sannsynligvis aldri observerte det.

Liste

Navn	Avstand fra Saturns senter (km)	Bredde (km)	Oppkalt etter
D-ringen	67 000 - 74 500	7 500
C-ringen	74 500 - 92 000	17 500
Columbos deling	77 800	100
Maxwells deling	87 500	270	James Clerk Maxwell
B-ringen	92 000 - 117 500	25 500
Cassinis deling	117 500 - 122 200	4 700	Giovanni Cassini
Huygens' deling	117 680	285-440	Christiaan Huygens
A-ringen	122 200 - 136 800	14 600
Enckes deling	133 570	325	Johann Encke
Keelers deling	136 530	35	James Keeler
S/2004 1R	Ukjent	190 (?)
F-ringen	140 210	30-500
G-ringen	165 800 - 173 800	8 000
E-ringen	180 000 - 480 000	300 000