90377 Sedna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sedna
Artist's conception of Sedna.jpg
Oppdagelse[1]
Oppdaget av Michael E. Brown, Chad Trujillo, David Lincoln Rabinowitz
Oppdaget 14. november 2003
Oppdaget fra Palomar Observatory
Overgangsnavn 2003 VB12
Oppkalt etter Havkvinnen
Objekttype E-SDO, asteroide
Gruppe transneptunsk objekt
Baneegenskaper[3]
Epoke 2014-Dec-09.0 (JD 2457000,5)
Aphel ≈ 936 AE (Q)[2]
1,4×1011 km
0,015 ly
Perihel 76,0917 ± 0,0087 AE (q)
1,1423×1010 km
Store halvakse 524,4±1,0 AE (a)
7,7576×1010 km
Eksentrisitet 0,85491 ± 0,00029
Omløpstid ≈ 11 400 år[2][a]
Gjennomsnittlig banefart 1,04 km/s
Midlere anomali 358,163° ± 0,0054°
Inklinasjon 11,92864°
Lengden til oppstigende knute 144.545°
Perihelargument 311,29° ± 0,014°
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 995 ± 80 km[6]
Sidersik rotasjonsperiode 10,3 t ± 30%[3][7]
Overflaterefleksjon 0,32 ± 0,06 [6]
Temperatur ≈ 12 K
Spektralklasse (rød) B−V=1.24; V−R=0.78[8]
Tilsynelatende størrelsesklasse 21,1[9]
20,5 (perihelisk)[10]
Absolutt størrelsesklasse (MV) 1,83 ± 0,05 [6]
1,5[3]

← Forrige
90376 Kossuth

Sedna sammenlignet med andre planeter og måner.
Sedna sin bane i Solsystemet.

90377 Sedna er en stor planetoide i de ytre områdene av solsystemet, og var per 2012 tre ganger så langt unna solen som det Neptun var. Spektroskopi har avdekket at Sednas overflatesammensetning er lignende den til enkelte andre transneptunske objekt, det vil si den består hovedsakelig av en blanding av vann, metan og nitrogeniser med tholiner. Overflaten er en av de rødeste blant objektene i solsystemet. Sannsynligvis her Sedna en dvergplanet.

I det meste av sitt baneforløp befinner Sedna seg lengre fra solen enn hva den gjorde i 2012. Med en estimert aphelium på 9376nbsp;AE,[2] befinner den seg 31 ganger så langt unna solen som det Neptun gjør, og er med det et av de fjerneste kjente objektene i solsystemet om man ikke regner med langperiodiske kometer.[b][c] Sednas eksepsjonelt lange og elongerte bane tar omtrentlig 11 400 år å fullføre, og det at den nærmeste avstanden til solen er så stor, 76 AE, har ført til mange spekulasjoner om hvor den stammer fra.

Minor Planet Center plasserer Sedna i den spredte skiven, en gruppe objekter sendt ut i svært elongerte baner på grunn av gravitasjonell påvirkning fra Neptun. Denne klassifiseringen er imidlertid bestridt, fordi Sedna aldri kommer nær nok Neptun til at den kan ha blidt spredt ut av den. Det gjør at noen astronomer konkluderer med at den er det første kjente medlemmet av indre Oorts sky. Andre spekulerer i at den kan ha blitt dyttet inn i sin nåværende bane av en passerende stjerne, kanskje en som stemmer fra solens fødselshop (en åpen stjernehop), eller at den ble fanget fra et annet stjernesystem.

En annen hypotese antyder at banen kan være gjenstand for en stor planet utenfor Neptuns bane. Astronomen Mike Brown, medoppdager av Sedna og dvergplanetene Eris, Haumea og Makemake, mener at Sedna er det mest betydningsfulle transneptunske objektet funnet til dato, fordi forståelsen av den uvanlige banen sannsynligvis vil gi verdifull informasjon om opphavet og tidlig utvikling av solsystemet.[11]

Fotnoter og litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ Gitt baneeksentrisiteten til dette objektet, kan ulike epoker gi ganske forskjellige heliosentrisk uaffiserte tolegeme-tilpassede løsninger for omløpstider. Ved å bruke 1950-epoken, har sedna en periode på 12 100 år,[4] men ved å bruke 2010-epoken har Sedna en periode på 11 800 år.[3] For objekter med så høy eksentrisitet er solens barysentriske koordinater mer stabile enn heliosentriske koordinater.[5] Ved å bruke JPL Horizons, er den barysentriske omløpstiden omtrent 11 400 år.[2]
  2. ^ Per 2014 var edna ca. 86,3 AE fra solen;[9] Eris, den mest massive kjente dvergplaneten, og 2007 OR10, det største kjente objektet i solsystemet uten navn, befinner seg utenfor Sedna ved henholdsvis 96,4 og 87,0 AE.[12] Eris er nær sitt aphelium (lengste avstand fra solen), mens Sedna nærmer seg sitt perihelium (minste avstand til solen) i 2076.[10] Sedna vil innehnte Eris som det fjerneste kjente store objektet i solsystemet i 2114, men den sannsynlige dvergplaneten 2007 OR10 har nylig innhentett Sedna og vil ta igjen Eris innen 2045.[10]
  3. ^ Smålegemer i solsystemet, slik som (308933) 2006 SQ372, 2005 VX3, (87269) 2000 OO67, 2002 RN109, 2007 TG422, og flere kometer (slik som den store komet av 1577) har større heliosentriske baner. Men bare (308933) 2006 SQ372, (87269) 2000 OO67, og 2007 TG422 har periheliumpunkt lengre ut enn Jupiters bane, så det diskuteres om hvorvidt disse objektene er feilklassifisert eller ikke.
Litteraturhenvisninger
  1. ^ «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets (90001)–(95000)». IAU: Minor Planet Center. Besøkt 23. juli 2008. 
  2. ^ a b c d Horizons output. «Barycentric Osculating Orbital Elements for 90377 Sedna (2003 VB12)». Besøkt 30. april 2011. 
  3. ^ a b c d «JPL Small-Body Database Browser: 90377 Sedna (2003 VB12)» (2012-10-16 last obs). Besøkt 30. mars 2014. 
  4. ^ Marc W. Buie (22. november 2009). «Orbit Fit and Astrometric record for 90377». Deep Ecliptic Survey. Besøkt 17. januar 2006. 
  5. ^ Kaib, Nathan A.; Becker, Andrew C.; Jones, R. Lynne; Puckett, Andrew W.; Bizyaev, Dmitry; Dilday, Benjamin; Frieman, Joshua A.; Oravetz, Daniel J.; Pan, Kaike; Quinn, Thomas; Schneider, Donald P.; Watters, Shannon (2009). «2006 SQ372: A Likely Long-Period Comet from the Inner Oort Cloud». The Astrophysical Journal, 695 (1), s. 268–275. arXiv:0901.1690. Bibcode:2009ApJ...695..268K. doi:10.1088/0004-637X/695/1/268. 
  6. ^ a b c Pál, A.; Kiss, C.; Müller, T.G.; -Sanz, P.; Vilenius, E.; Szalai, N.; Mommert, M.; Lellouch, E.; Rengel, M.; Hartogh, P.; Protopapa, S.; Stansberry, J.; Ortiz, J.-L.; Duffard, R.; Thirouin, A.; Henry, F.; Delsanti, A. (2012). «"TNOs are Cool": A survey of the trans-Neptunian region. VII. Size and surface characteristics of (90377) Sedna and 2010 EK139». Astronomy & Astrophysics, 541, s. L6. arXiv:1204.0899. Bibcode:2012A&A...541L...6P. doi:10.1051/0004-6361/201218874.  rediger
  7. ^ «Case of Sedna's Missing Moon Solved». Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics. 5. april 2005. Besøkt 7. april 2005. 
  8. ^ Stephen C. Tegler (26. januar 2006). «Kuiper Belt Object Magnitudes and Surface Colors». Northern Arizona University. Besøkt 5. november 2006. 
  9. ^ a b «AstDys (90377) Sedna Ephemerides». Department of Mathematics, University of Pisa, Italy. Besøkt 5. mai 2011. 
  10. ^ a b c JPL Horizons On-Line Ephemeris System (18. juli 2010). «Horizons Output for Sedna 2076/2114». Besøkt 18. juli 2010.  Horizons
  11. ^ Cal Fussman (2006). «The Man Who Finds Planets». Discover. Arkivert fra originalen 16. juni 2010. Besøkt 22. mai 2010. 
  12. ^ «AstDys (136199) Eris Ephemerides». Department of Mathematics, University of Pisa, Italy. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 5. mai 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.