Neil Armstrong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Neil A. Armstrong
Neil Armstrong pose.jpg
Født Neil Alden Armstrong
5. august 1930
USA Wapakoneta, Ohio
Død 25. august 2012 (82 år)
USA Cincinnati, Ohio
Gravlagt Atlanterhavet
Ektefelle Janet Elizabeth Shearon
Far Stephen Koenig Armstrong
Mor Viola Louise Engel
Alma mater University of Southern California
Yrke Astronaut
Nasjonalitet USA
Språk engelsk
Religion deisme
Medlem av Phi Delta Theta, Kappa Kappa Psi, Purdue All-American Marching Band, Boy Scouts of America, National Academy of Engineering
Utmerkelser Air Medal, Gold Star, Korean Service Medal, Distinguished Eagle Scout Award, Silver Buffalo Award, Presidentens frihetsmedalje, Congressional Space Medal of Honor, Collier Trophy, Langley Gold Medal, Sylvanus Thayer Award, Eagle Scout, den japanske Kulturordenen, Arthur S. Flemming Award
Signatur
Neil A. Armstrongs signatur

Neil Alden Armstrong (født 5. august 1930 i Wapakoneta i Ohio i USA, død 25. august 2012 i Cincinnati) var en amerikansk astronaut og den første personen som gikk på månen. Han var også flyingeniør, marineoffiser, testpilot og universitetsprofessor.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Neil Armstrong gjorde tjeneste i Koreakrigen som jagerpilot fra hangarskipet USS Essex. Han fløy 78 kampoppdrag[1] i Grumman F9F Panther, og måtte en enkelt gang redde seg med katapultsetet[2].

Neil Armstrong gikk på University of Purdue, som ligger i West Lafayette, Indiana. Mellom 1955 og 1962 var han testpilot ved «National Advisory Committee for Aeronautics High-Speed Flight Station», i dag kjent som NASAs Neil A. Armstrong Flight Research Center. Han loggførte mer enn 900 flyvninger, blant annet med rakettflyet North American X-15. Senere fullførte han sine akademiske studier ved University of Southern California.

Astronaut[rediger | rediger kilde]

Som deltaker i flyvåpenets «Man in Space Soonest», et program for raskest mulig å sende et menneske ut i verdensrommet, og Boeing X-20s romflyprogram, ble Armstrong en del av NASAs astronautkorps i 1962. Han gjorde sin første tur i verdensrommet som fartøysjef på Gemini 8-ferden i 1966. Han ble da NASAs første sivile astronaut som fløy i rommet. På denne turen gjennomførte han sammen med pilot David R. Scott den første sammenkoblingen av to romfartøyer i rommet.[3]

Armstrongs andre og siste romferd var som fartøysjef under Apollo 11-ferden i juli 1969. På denne romferden steg Armstrong og Buzz Aldrin som første mennesker ned på månens overflate og gjennomførte to og en halv time med undersøkelser og utforskning mens Michael Collins ble værende i kretsløp rundt månen i kommandomodulen. Armstrong ble det første mennesket som satte sin fot på månen den 21. juli (20. juli amerikansk tid) 1969 og hvor han uttalte de historiske ordene «Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten»).[4]

Armstrong døde i Cincinnati, Ohio, den 25. august 2012 i en alder av 82 år som følge av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon.[5]

Romferdene[rediger | rediger kilde]

Armstrong var fartøysjef på Gemini 8-ferden da den, sammenkoblet med Agena, begynte å rotere ukontrollerbart. Armstrongs ro og evne til å komme seg ut av den livstruende og farlige situasjonen, var en av grunnene til at han ble valgt til fartøysjef på Apollo 11.

Armstrong var reserve for Gemini 5 og Gemini 11.[8][9]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Sammen med blant andre Collins og Aldrin ble Armstrong tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Richard Nixon 18. april 1970. President Jimmy Carter overrakte Armstrong Kongressens æresmedalje for romfart i 1978, og sammen med sitt mannskap fikk han Kongressens gullmedalje i 2009. 14. januar 1993 fikk Armstrong og de to andre astronautene fra Apollo 11-ferden fire plaketter på Hollywood Walk of Fame[10]. I januar 2014 ble NASAs Dryden Flight Research Center omdøpt Neil A. Armstrong Flight Research Center gjennom kongressvedtak H.R.667.[11]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Neil Armstrong, First Man on Moon, Dies at 82 hentet 26. august 2012
  2. ^ Hele USA hylder den modvillige månehelt Politiken 26. august 2012
  3. ^ «Gemini 1965–1966». Spacecollection.info.
  4. ^ «Neil Armstrong er død», NRK 25. august 2012
  5. ^ «Neil Armstrong's Death—a Medical Perspective». Scientific American.
  6. ^ «Gemini-VIII (8)». NASA. Besøkt 26. august 2012. 
  7. ^ «Apollo-11 (27)». NASA. Besøkt 26. august 2012. 
  8. ^ «Gemini-V (5)». NASA. Besøkt 26. august 2012. 
  9. ^ «Gemini-XI (11)». NASA. Besøkt 26. august 2012. 
  10. ^ Los Angeles Times: Hollywood Star Walk - Apollo Landing Besøkt 17. mars 2015
  11. ^ Congress.gov - One Hundred Thirteenth Congress: H.R.667 Besøkt 17. mars 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Neil Armstrong – sitater