Lydbok
 | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Lydbok er en innlesning, eller lydteknisk versjon, av et litterært verk. Innlesningen kan være gjort av forfatteren selv eller av en stemmeskuespiller.
Lydbok i Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge skilles det i dag mellom lydbøker distribuert av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), og kommersielle lydbøker utgitt av lydbokforlag for distribusjon til allmennmarkedet.
De første innleste bøkene i Norge ble laget så tidlig som i 1955, da Norges Blindeforbund begynte sine innlesninger til bruk på båndspillere med åpne spolebånd. Disse utgivelsene ble kalt Lydbiblioteket, som var begrenset til utlån til blinde og svaksynte som kunne dokumentere sitt lese-handicap.
Etter hvert som kassettene gjorde sitt inntog, ble innlesningene i Lydbiblioteket fra 1972 av utgitt som kassetter. Staten overtok ansvaret og eiendomsretten til Lydbiblioteket i 1989, og tjenesten skiftet navn til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, NLB.
NLBs fremstilling av lydbøker er hjemlet i en unntaksparagraf i åndsverklovens §17.[1]
NLB har i det siste gått over til å distribuere lydbøker som DAISY-plater til engangsbruk. Print-on-demand-fremtilling av digitale lydbøker har revolusjonert logistikken i NLBs utlånsvirksomhet.
Organisasjonen KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte utgir og distribuerer lydbøker på samme måte som NLB. KABB har drevet lydbibliotek siden 1978.
For allmennheten
[rediger | rediger kilde]Den første norske produsenten av lydbøker for allmennheten var Lydbokforlaget, i 1987. De første lydbøkene på CD kom helt på begynnelsen av 1990-tallet. Fra 2007 utgis lydbøker også som mp3-filer, enten for direkte nedlastning fra forlaget eller nettbokhandel, eller for kjøp med hele boka på ei plate. Lydbokforlaget utviklet samtidig Digibok-formatet, som er en kombinert lydbok og avspillingsenhet. Mens engelske lydbøker ofte utgis i forkortede utgaver, utgis norske lydbøker som regel uforkortet.
De tre største lydbokforlagene i Norge er:
- Lydbokforlaget, eies av Aschehoug og Gyldendal
- Aller forlag, tidligere Fono forlag
- Cappelen Damm
Strømmetjenester
[rediger | rediger kilde]Fremveksten av internettilkoblede mobiltelefoner gjorde at abonnementsbaserte strømmetjenester som norske Fabel (eid av Lydbokforlaget), svenske Storytel og Nexstory og Amazon-eide Audible med flere ble den vanligste måten å høre lydbøker fra midten av 2010-tallet. For abonnenter i det norske markedet tilbyr app-ene flest lydbøker på norsk, engelsk og svensk. Googles Youtube har en del gratis lydbøker utlagt på engelsk og de selger også lydbøker enkeltvis via tjenesten Google Play.
I 2023 lanserte Apple strømming av lydbøker med computer-genererte stemmer. Dette vil kunne tilgjengeliggjøre mange flere lydbøker til svært lav kostnad. Det er diskutabelt om teknologien bak talesyntesen er god nok i 2023 da mange lyttere vil foretrekke en innlevelse i stemmen som bare god nok forståelse av materialet kan gi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Åndsverkloven, fra Lovdatas nettsider
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- lydbokforlaget.no Lydbokforlaget
- storytel.com Storytel - Storytel (tidligere Ordflyt) lydboktjeneste
- fabel.no Fabel lydboktjeneste
- ebok.no/lydboker
- Lydbok; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)