Joseph Conrad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Joseph Conrad
Joseph Conrad.PNG
Fotografi av Joseph Conrad fra 1904
Født Józef Teodor Konrad Korzeniowski
3. desember 1857
Ukraina Berdytsjiv
Død 3. august 1924 (66 år)
England Bishopsbourne, Kent
Far Apollo Korzeniowski
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk
Periode 1895–1923
Sjanger Psykologisk realisme, modernisme
Debut Almayer's Folly (1895)
Påvirket av Stephen Crane, Henry James, H.G. Wells, Ivan Turgenev
Signatur
Joseph Conrads signatur

Joseph Conrad (født Józef Teodor Konrad Korzeniowski 3. desember 1857 i Berdyczów i Ukraina i Tsarrussland, død 3. august 1924 i Bishopsbourne i Kent i England) var en britisk forfatter med polsk bakgrunn.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Józef Korzeniowski kom fra en polsk adelsfamilie som nesten ble utslettet under det polske opprøret i 1863 mot Russland. Foreldrene ble deportert til Vologda, og døde. Den unge Józef/Joseph ble oppfostret av en farbror fra han var elleve år gammel.

Han gikk til sjøs ved 17 års alder og seilet først på franske og så på britiske fartøyer. I 1886 fikk han sertifikat som koffardikaptein, ble britisk statsborger og endret offisielt sitt navn til Joseph Conrad. I alt var Conrad 16 år i handelsflåten. I 1883 påmønstret han Narcissus i Bombay, og turen med dette skip inspirerte hans roman fra 1887 The Nigger of the «Narcissus».

En barndomsdrøm om å komme til det sentrale Afrika gikk i oppfyllelse i 1889, da det lykts Conrad å komme til Kongo. Han ble kaptain på en floddamper, og de grusomheter han opplevde ble ikke bare bearbeidet i hans mest berømte og tvetydige verk, Heart of Darkness, men hjalp også til å utkrystallisere hans syn på den menneskelige natur – og hans syn på seg selv. Dette var til dels påvirket av de følelsesmessige traumer og den livslange sykdom han fikk i landet. Det var også i Kongo at han lærte Roger Casement å kjenne. Casement-rapporten fra 1904 beskrev i detaljer de grusomheter som den innfødte befolkning ble utsatt for.

Conrad ble hentet inn for å erstatte den danske skipper, Freiesleben, der var drept kort før, da han sammen med den norske maskinist Johannes Scharffenberg – forøvrig en eldre bror av den markante psykiater Johan Scharffenberg – var kommet i konflikt med høvdingen i Tshumbiri nær Stanley Pool. De to skandinaver følte sig så truet at de tok høvdingen som gissel. I det påfølgende bakholdsangrep ble Freiesleben skutt og drept, nordmannen såret i arm og fot. Scharffenberg ble så oppbragt over å se sin venen drept at han skjøt høvdingen. En måned senere blev Tshumbiri utslettet av Force publique, den kongolesiske hær skapt av kong Leopold. I Mørkets hjerte er dansken omdøpt til Fresleven, mens Scharffenberg omtales som Freslevens maskinist.[1]

I 1894 ble han tvunget til å forlate sjølivet fordi han var så alvorlig sykdomsrammet.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Conrad slo seg ned i Kent og innledet en forfatterkarriere. Han valgte fra begynnelsen av å skrive på engelsk, egentlig hans tredje språk. I mars 1896 giftet han seg med Jessie George. De fikk to sønner, John og Borys.

Hans mest kjente verk er Mørkets hjerte (Heart of Darkness) fra 1899. I Mørkets hjerte minnder hovedpersonen Marlows reise opp floden Kongo meget om Conrads egen noen år tidligere, og Conrad fikk tilsynelatende et foruroligende innblikk i ondskapens veæsen. Conrads opplevelser av ensomheden på havet, av korrupsjon og ag den nådeløse natur smeltet her sammen til et sammenhengende, om enn trøstesløst, syn på verden. Isolasjon, selvbedrag og den ubarmhjertige beskrivelse av konsekvensene av en slett karakter er trekk som finnes i de fleste av hans verker. (Conrads egen følelse av ensomhet i sitt liv i eksil kom til uttrykk i novellen Amy Foster fra 1901.)

Lenge trodde kritikere at Mørkets hjerte var en psykologisk studie av menneskesinnet i et symbolsk landskap i Kongo, men Conrad beskrev forholdene i kolonien nærmest som de var. I september 1897 stod en artikkel i det amerikanske tidsskrift The Century Magazine, skrevet av briten Edward James Glave, som hadde krysset Sentral-Afrika fra kyst til kyst, og nøkternt beskrev redslene han var vitne til i Kongo. Stanley Falls i nærheten av det senere Kisangani ble bestyrt av den belgiske kommandant Léon Rom, som ifølge Glave hadde mottatt 21 kranier fra sine lokale allierte. Rom hadde pyntet blomsterbedet foran sitt hus med hovedskallene. Conrad kan ha lest artiklen – i Mørkets hjerte har hans Kurtz satt hodeskaller på gjerdestolpene ved sitt hjem. Faktisk kan Conrad og Léon Rom ha møtt hverandre, idet Conrad passerte gjennom Leopoldville i 1890, mens Rom var stasjonsjef der. [2]

Joseph Conrad var til tross for sin klart negative tone mot kolonialismen i Mørkets hjerte ikke prinsipiell antiimperialist. Polakken Conrad så sitt adoptivland Storbritannia som en moralens og sivilisasjonens vokter og skulle aldri opponere mot Det britiske imperium.

Filmer[rediger | rediger kilde]

Conrads romaner har tjent som inspirasjon til filmer som Alfred Hitchcocks film Sabotage fra 1936 (basert på Conrads The Secret Agent), Francis Ford Coppolas Apocalyse Now (basert på Mørkets hjerte), Ridley Scotts The Duellists fra 1977 (basert på Conrads The Duel) og enda en film basert på The Secret Agent med Bob Hoskins, Patricia Arquette og Gérard Depardieu i hovedrollene fra 1996.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 92), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0505-1
  2. ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 86-87)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Engelsk Wikisource: Joseph Conrad – Originaltekster
Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: Joseph Conrad – sitater