Albert Speer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Albert Speer, tysk arkitekt og rustningsminister i det nazistiske Tyskland, fotografert som tiltalt under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig

Berthold Konrad Hermann Albert Speer (født 19. mars 1905 i Mannheim i Tyskland, død 1. september 1981 i London i Storbritannia) var tysk arkitekt og senere rustningsminister i Hitlers regjering. Han var den av toppene i Det tredje rike som stod nærmest Hitler privat.

Innhold

[rediger] Arkitekten

Speer var født i en velstående familie i Mannheim i Tyskland, ifølge ham selv var barndommen ulykkelig. Han utdannet seg som arkitekt og meldte seg inn i det nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet i 1931. Han begynte som arkitekt for Hitler fra 1933 etter å vist ham et tegningsutkast av en partimøte-tribune. Speer hadde dessuten idéen til å bruke sterke luftvernslys for å skape imponerende lyseffekter under nazi-partiets store utendørs kveldsmøter. I 1934 ble han så utnevnt til stillingen «Førerens arkitekt». I denne kapasitet hadde han blant annet ansvaret for partimøteanleggene i Nürnberg. I 1936 imponerte han spesielt med «lyskatedralen» ved Olympiaden. De 150 lyskasterne var rettet opp mot himmelen, der blendende hvite søyler av lys kunne ses som gjenskinn så langt unna som i Frankfurt am Main - de slukte førti tusen watt hver kveld. [1] Sammen med Hitler planla han også, her som «Generalbygginspektør for rikshovedstaden Berlin (Germania)», å omdanne det nye Germania til en verdenshovedstad preget av gigantiske praktbygninger. Den skulle stå ferdig i 1960. En planlagt kuppelbygning ville ennå i dag vært verdens største bygning, hadde planene blitt realisert. Det såvidt påbegynte prosjektet innebar massivt rivningsarbeide, og Speer sto sentral i tiltakene for å deportere byens jødiske innbyggere med den hensikt å skaffe tyskerne som var blitt hjemløse på grunn av ombyggingen, nytt husly.

[rediger] Rustningsministeren

Billedhuggeren Arno Breker modellerer en portrettbyste av Albert Speer i 1940

Etter rustningsminister Fritz Todts død i en flyulykke i 1942, ble Speer utnevnt til hans etterfølger, både i regjeringen og som leder av Organisation Todt. De neste årene opplevde Tysklands krigsindustri en dramatisk produksjonsvekst som nådde toppen så sent som 1944. Det kan hevdes at Speers åpenbare organisasjonstalent og iherdige arbeidsinnsats, hensynsløse utnyttelse av tvangsarbeidere og tiltak i krigsindustrien bidro til å forlenge Den andre verdenskrig med omtrent ett år. Ved krigens slutt saboterte imidlertid Speer langt på vei Hitlers ordre om å ødelegge det som var igjen av tysk infrastruktur, og planla, som han hevdet siden, å drepe Hitler.

[rediger] Etter krigen

Under Nürnberg-prosessen ble Speer dømt til 20 års fengsel for sin bruk av slavearbeidere i krigsindustrien. Under rettssaken uttrykte han anger over å ha tilhørt Det tredje rikets ledelse, og han tok avstand fra regimets forbrytelser, samtidig som han nektet for å ha hatt kjennskap til dem. Denne opptreden, trolig også i kombinasjon med et sjarmerende og tillitvekkende vesen, medvirket til at han ble dømt mildere enn det han ellers ville ha risikert. Den sovjetiske dommeren var imidlertid mindre opptatt av hva Speer sa enn hva han faktisk hadde gjort, og stemte for å dømme ham til døden.

Han ble overført til Spandau-fengselet i 1947 for å sone dommen. Tross et løfte innledningsvis om å vise sin skyldfølelse ved å avstå fra å søke benådning, fikk han senere startet en kampanje for å bli løslatt før tiden. Denne mislyktes, og han ble først løslatt midnatt 1. oktober 1966, på dagen 20 år etter at han fikk fengselsdommen.

[rediger] Etter soningen

Etter løslatelsen vurderte Speer å vende tilbake til arkitektbransjen, men han kom frem til at han hadde vært for lenge borte fra arkitektgjerningen; han var ikke faglig oppdatert. Speer forstod dessuten at han ville forbli assosiert med de store byggeprosjektene fra Det tredje riket og at det derfor ville bli vanskelig å fremstå som en troverdig moderne arkitekt. Istedet gjorde han karriere av å være Det tredje rikets innsidevitne. Speer klarte det kunststykke å fremstille seg som urettmessig dømt i Nürnberg fordi han, ifølge seg selv, ikke hadde kjent til Hitlerregimets mørkere sider. Hans offentlige avstandtagen fra nazitiden gjorde at han for mange tyskere fremstod som et slags moralsk alibi. Speer ble illustrasjonen på forestillingen om at de mange som hadde fulgt Hitler ikke selv hadde skyld i regimets forbrytelser, men snarere var ofre for en folkeforfører. Speer ble en etterspurt mann for massemedia, og skrev selv tre bestselgende bøker med temaer fra sin fortid. Han døde plutselig i 1981 under et kort opphold i London, hvor han samme dag var blitt intervjuet av BBC.

[rediger] Omstridt

Speers image som den uskyldige, velmenende idealist, begynte å slå sprekker allerede året etter, da den tyske historieforskeren Matthias Schmidt utga en bok der han dokumenterte at Speers «selviscenesettelse» under selve rettssaken og i årene etter hans løslatelse ikke bygget på faktiske forhold, men at Speer derimot var en av de drivende kreftene bak utnyttelsen av «mindreverdige» slavearbeidere i den tyske krigsindustrien. Samtidig viser Schmidts bok at Speer, stikk i strid med sine egne påstander, hadde meget god innsikt i forholdene i og omkring tyske konsentrasjonsleirer, og at han flere ganger bebreidet SS for ikke å gå hardt nok frem overfor de innsatte. Speer hadde brukt sitt siste leveår på å prøve å forhindre at denne informasjonen ble offentliggjort. Imidlertid er det stadig uvisst hvorvidt Speer kjente til jødeutryddelsene. Selv om han kanskje ikke kjente detaljene, er det sannsynlig at Speer med sitt intellekt ikke kan ha unngått å undre seg over hva som egentlig foregikk.

I 1971 besøkte han Norge, som han hadde hørt var så vakkert. Dette medførte en heftig debatt da det ble kjent, riktignok etter at han hadde forlatt landet.

[rediger] Bibliografi

  1. ^ Annette Dumbach: Sophie Scholl og Den hvite rose (s.50), forlaget Spartacus, Oslo 2008, ISBN 978-82-430-0445-0

[rediger] Litteratur

Commons: Kategori:Albert Speer – bilder, video eller lyd

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Speer»
Personlige verktøy
Opprett en bok