Hettemåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hettemåke
Hettemåke i sommerdrakt
Hettemåke i sommerdrakt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chroicocephalus ridibundus
L., 1766,
Larus ridibundus
Norsk(e) navn: hettemåke,
lattermåke
hettemåse,
lattermåse
Hører til: hettemåker,
måker,
vadefugler
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: våtmarksområder
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Hettemåke
Palearktis, Grønland og Newfoundland
Underarter:

Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus)[1] er en av de vanligste måkene. Arten er utbredt i Palearktis, men i Norge er den i tilbakegang og blir nå oppført som nær truet i Nasjonal rødliste[1].

Hettemåke ble valgt til Årets Fugl i 2011 av Norsk Ornitologisk Forening (NOF).[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Voksne hettemåker har grå overside, mens resten av kroppen er hvit. Føttene er røde og fuglene har svømmehud mellom tærne. Nebbet er også rødt. Sammen med den hvite stripa i fremkant av vingene, et karaktertrekk for hettemåker. Arten har store, spisse vinger og flyter lett. Hanner og hunner er like. Ungfuglene har brunspettet fjærdrakt. Sommerdrakten gir fuglene de karakteristisk svart hodehette som er opphavet til navnet.

Hettemåken er cirka 36–44 cm lang og veier typisk omkring 300 gram. Vingespennet er cirka 94–105 cm.

Det er beskrevet to underarter; vanlig hettemåke (C. r. ridibundus) og sibirsk hettemåke (C. r. sibiricus).[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Hettemåke er en trekkfugl som hekker i kolonier. I år med lite mat gir de ofte opp hekkingen og forlater gjerne koloniene. I følge NOF har toppender, horndykkere og forskjellige vaderarter stor nytte av hettemåkekoloniene. De aller fleste hettemåkene trekker sørover om vinteren, de fleste til De britiske øyer, Danmark og Mellom-Europa. Noen overvintrer i Norge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hettemåke er en palearktisk art som hekker over store deler av Eurasia. De siste tjue åra har man også funnet hekkende bestander på Grønland og på Newfoundland i Canada.

Hekkende hettemåker ble første gang registrert i 1867 i Norge, på Jæren. Arten trives både i kyststrøk og nær vann i innlandet, i Norge nord til Varangerfjorden. Hovedbestanden finnes i områdene rundt Oslofjorden her til lands. Den norske bestanden minker[2].

Habitat[rediger | rediger kilde]

Hettemåkene er tilpasset et variabelt miljø og trives i områder med våtmarker, fortrinnsvis i ferskvannshabitater. Arten etablerer seg også i skjærgården, ofte i sammenheng med makrellterner og til dels fiskemåker.

Annet[rediger | rediger kilde]

Norsk Ornitologisk Forening kåret hettemåke til Årets fugl 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Chroicocephalus ridibundus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Larus ridibundus – detaljert artsinformasjon