Seilbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
To seilbåter i regattaen Gotland rundt i 2012

Seilbåt er en båt som har vind som hoveddrivkraft. Seilbåter er mindre enn seilskip og finnes i størrelser fra jolle og til store havgående båter som er beregnet på havseilaser og regattaer i ekstreme farvann.

En seilbåt benytter seil for fremdrift og trekkes frem av vinden etter prinsippet lik vingen på et fly. Seilene sitter festet til masten og forstaget på ulikt vis, avhengig av størrelse båt og ulike former for innfesting. Seilet bak masten kalles storseil og forseilene som sitter festet på forstaget kalles genoa eller fokk. For større seilføring brukes egne seil som kalles spinnaker eller genaker avhengig av innfesting. For redusert seilføring i ekstrem vind benyttes Tryseil som storseil og stormfokk på forstaget.

På en moderne seilbåt over jollestørrelse er det i dag stort sett bermudarigger som benyttes. Enten som brøkdelsrigg eller som mastheadrigg. Den siste varianten er mye brukt på turbåter fordi den er noe mer solid enn brøkdelsriggen som er å foretrekke til regattabruk. (Lettere å trimme)

En seilbåt kan ha mer enn et skrog, (enskrogsbåter) og heter da katamaran (to skrog). Har båten tre skrog kalles den triamaran.

Under skroget sitter kjølen som en «vinge» under vann. Denne har stor betydning for seilbåtens seilegenskaper og balanse. Kjølen har mange ulike utforminger men de mest vanlige kan vel sies å være langkjølede som sitter på eldre type båter og finnekjøler på mer moderne båter. Materialet er enten jern eller bly samt kombinasjoner av disse. Joller benytter gjerne nedsenkbare kjøler av tre eller plastmaterialer.

Det er mange tau ombord i en seilbåt, men helt forenklet kan en si at alle som strekker seg opp langs masten, eller inne i, er fallene. Tau som løper langs dekket er skjøtene. I tillegg har hvert enkelt tau sitt eget navn avhengig av hva de brukes til.

Seilbåter kan seiles ved alle vindretninger mot båten unntatt rett i mot baugen. (Kalles vindøyet) Med vinden forenom tvers av båten kalles det for kryss som etterhvert overlappes av slør og med vinden inn bakfra seiler man lens.

Seilbåter må vike for hverandre når de møtes, avhengig av hvilke side vinden kommer inn fra (hals). Babord hals må vike. Har begge båter samme hals viker den båt som er nærmest vinden. (Den siden vinden kommer fra)

Seilerkonkurranser kalles regattaer og seiling er også konkurransegren i sommer-OL. Det er ofte så mange påmeldte deltagere at ikke alle kan være med. Da blir deltakerne trukket etter lotteriprinsippet, som kalles «det blå spill», eller på engelsk; «The blue game». OL seilasene er gjerne baneregattaer med seiling rundt faste merker på en utlagt bane. Banene blir gjerne lagt etter hvor vinden blåser fra, og har ulik utforming. Ellers er Volvo Ocean Race en av de mer ekstreme havseilasene med god mediadekning. Den største seilasen i hjemlige farvann er Færderseilasen med over tusen deltakere. Seilaser med redusert mannskap har gjerne navn som inneholder uttrykket singlehanded (en om bord) eller twostar (to om bord).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]