Lysing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Lysing
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Merluccius merluccius
Norsk(e) navn: lysing
Hører til: lysingfamilien,
torskefisker,
strålefinnede fisker
Habitat: hav
Utbredelse: Nord-Atlanteren og Middelhavet

Lysing (Merluccius merluccius) er en fisk i lysingfamilien. Kalles også "svartkjeft" eller "kolkjeft".

Innhold

[rediger] Beskrivelse

Lysingen blir normalt 80 cm lang og 3 kg, men kan bli opptil 140 cm og 17 kg. Den er grå, gråblå eller gråsvart i fargen på ryggen, mens sidene og buken er sølvgrå. Har en nesten rett, lys sidelinje. Munnhulen og innsiden av gjellelokkene er helt svart. Lysingen har to ryggfinner, en kort og en lang, og en lang gattfinne. Hodet er smalt med en underbitt kjeve. Lysingen har skjeggtråd, men eldre individer mangler denne.

[rediger] Adferd

Lysingen lever som oftest pelagisk i stim, men kan også leve langs bunnen. Finnes fra oveflaten og ned mot 1000 m. Mest vanlig mellom 150-500 m. Den spiser mest annen pelagisk fisk som sild, brisling og makrell, men tar også blekksprut og krepsdyr.

Hannfisken er kjønnsmoden fra 3-4 års alderen, mens hunnfisken er kjønnsmoden først rundt 10 år. Gyter på våren og sommeren.

[rediger] Utbredelse

Lysingen er vanlig øst i Atlanterhavet fra Nord-Afrika og nordover til Island, vest i Atlanterhavet fra Labrador til Nord-Carolina. Den finnes også i Middelhavet. Utbredt langs norskekysten nordover til Lofoten.

[rediger] Økonomisk betydning

Den er en god matfisk, med fast, hvitt kjøtt. Fiske etter den er relativt begrenset.

[rediger] Litteratur

Personlige verktøy
Opprett en bok