Tidevann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet.
Vannstanden i havet endrer seg hele tiden, enten stiger eller avtar den. Når vannstanden er på sitt høyeste, har vi flo eller høyvann, og når vannstanden er på det laveste, kaller vi det fjære, lavvann eller ebbe. Perioden, tiden det tar fra en flo til den neste, er ca. 12 timer og 25 minutter. Midt mellom, det vil si ca. 6 timer og 12 minutter etter flo, har vi fjære. Noen steder i verden kan forskjellen mellom flo og fjære være så mye som 15 meter. Havet flør når det går fra lavvann til høyvann, og det fell når det går fra høyvann til lavvann.
Tidevannet skyldes at månen og solen med sin tyngdekraft trekker vannet i havet mot seg.
Tidevannsbølger er lange bølger på flere tusen kilometer. De oppstår ute på de store havområder, og forplanter seg inn til kontinentene der de forårsaker høyvann og lavvann. Bølgene kan endre retning og form på grunn av landmasser og bunnformasjoner. Ved kysten blir de synlige ved smale sund eller grunne elvemunninger.
Galilei mente tidevannet var en skvalpende bevegelse forårsaket av jordklodens ferd gjennom verdensrommet. At månen hadde innvirkning på tidevannet - som den jo faktisk har - ble betraktet som astrologisk overtro. [1]
[rediger] Henvisninger
- ^ Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller (s. 137), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1
2. Bjørn Gjevik: Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard, Farleia Forlag 2009, ISBN 978-82-998031-0-6.
