Tidevann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lavvann ved Bretagnekysten

Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet.

Vannstanden i havet endrer seg hele tiden, enten stiger eller avtar den. Når vannstanden er på sitt høyeste, har vi flo eller høyvann, og når vannstanden er på det laveste, kaller vi det fjære, lavvann eller ebbe. Perioden, tiden det tar fra en flo til den neste, er ca. 12 timer og 25 minutter. Midt mellom, det vil si ca. 6 timer og 12 minutter etter flo, har vi fjære. Noen steder i verden kan forskjellen mellom flo og fjære være så mye som 15 meter. Havet flør når det går fra lavvann til høyvann, og det ebber når det går fra høyvann til lavvann.

Tidevannet skyldes at månen og solen med sine tyngdekrefter trekker vannet i havet mot seg. Månen virker ikke sterkest grunnet Newtons tredje lov. Solen og månen lager hver sin bølge. Ved nymåne og fullmåne vil bølgene komme i fase og forsterke hverandre (spring), derav springflo og springfjære.Dette skjer fordi månen ligger i samme akse som solen. Når de er i motfase (halvmåne) kalles det nipp, derav nippflo og nippfjære. Grunnen til at nymåne og fullmåne får sterkere flo og fjære er fordi månen ligger på nærmere jordas akse. Ved nymåne ligger sola foran jorda, og ved full måne ligger den bak. Når det er halvmåne ligger den 90 grader på jorda.

Tidevannsbølger er lange bølger på flere tusen kilometer. De oppstår ute på de store havområdene og forplanter seg inn til kontinentene der de forårsaker høyvann og lavvann. Bølgene kan endre retning og form på grunn av landmasser og bunnformasjoner. Ved kystene blir de synlige ved smale sund eller grunne elvemunninger. Noen steder kan det komme tidevannsbølger fra to eller flere retninger. Dette er blant annet tilfelle i Skagerrak, hvor bølgen gjennom den engelske kanal og bølgen som går nord om Skottland er nesten i motfase. Derfor er tidevannsforskjellene langs Skagerrak-kysten så små sammenlignet med resten av landet.

Hvert år blir det publisert tidevannstabeller.

Galilei mente tidevannet var en skvalpende bevegelse forårsaket av jordklodens ferd gjennom verdensrommet. At månen hadde innvirkning på tidevannet – som den jo faktisk har – ble betraktet som astrologisk overtro.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller (s. 137), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjørn Gjevik: Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard, Farleia Forlag 2009, ISBN 978-82-998031-0-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]