Rødnebbterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rødnebbterne
Rødnebbterne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sterna paradisaea
Norsk(e) navn: rødnebbterne
Hører til: terner,
måsefugler,
vadefugler
Habitat: kyststrøk om sommeren, på havet om vinteren
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for rødnebbterne

Rødnebbterne (Sterna paradisaea) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen havterner.

Den er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Om vinteren holder den til i havområdene rundt Antarktis. Man kjenner ikke til andre dyr som trekker like langt som Rødnebbternen.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Den lever av småfisk som den dykker etter. Når den fisker, står den nærmest helt stille over havet og sikter ut et bytte.

Trekket[rediger | rediger kilde]

I august hvert år flyr rødnebbterna sørover fra hekkeplassene sine i Nord-Europa og Nord-Amerika. Fuglene som flyr fra nordlige Canada og Grønland må krysse over Atlanterhavet. Utenfor den Vest-Europeiske kysten møter de andre rødnebbterner Fennoskandia og den europeiske delen av Arktis. De kan fortsette langs kysten av Vest-Afrika, og noen runder Kapp det gode håp. Andre individer krysser over Atlanterhavet enda en gang mot østkysten av Sør-Amerika. En tredje mulighet noen rødnebbterner følger er å trekke sørover langs østsiden av Stillehavet, da fra Beringhavet, Nordøst-Russland og Alaska langs vestkysten av Sør-Amerika til Kapp Horn. Etter dette krysser alle disse tre gruppene Sørishavet mot Antarktis.

Lengste kjente trekk[rediger | rediger kilde]

En rødnebbterne som ble ringmerket som reirunge i Hälsingland i Sverige i juni 2003 er blitt funnet død på Stewart Island sør for Sørøya av New Zealand mindre enn seks måneder senere. Fuglen hadde da trekt hele 17 500 kilometer fra merkeplassen, noe som var ny rekord for en fugl ringmerket i Skandinavia.

Overvintringsområde[rediger | rediger kilde]

Trolig er rødnebbternas viktigste overvintringsområde den Antarktiske drivisen mellom ca. 55 til 150 grader østlig bredde, men arten finnes også vestover til 30 grader vestlig bredde. Om sommeren på den nordlige halvkule har fuglene dagslys hele døgnet. Om vinteren hekker ternene i Antarktis og har da lys 24 timer i døgnet der også. Ingen andre dyr opplever så mange timer sol og dagslys i løpet av et år, eller i løpet av livet. Dette svært lange trekket gjøres hvert år, og kan være opptil 40 000 km langt. Ingen rødnebbterner som er blitt ringmerket i Norge er gjenfunnet utenfor Antarktis, men en fugl merket i Danmark er blitt gjenfunnet på 65 grader sørlig lengde engang i februar måned. Siden det gjøres få gjenfunn utenfor vestkysten av Afrika, kan det antyde at rødnebbterna passerer lengre ute i havet enn makrellterna. Det gjøres forholdsvis mange kystnære gjenfunn i dette området av makrellterne.

Allerede i begynnelsen av mars forlater rødnebbterna vinterområdene, og trekker trolig vestover langs kanten av drivisen. I Weddellhavet trekker de i nordøstlig retning mot Sør-Afrika, før de fortsetter nordover omtrent den samme veien som de kom noen måneder tidligere.


Commons Commons: Sterna paradisaea – bilder, video eller lyd