Gjess

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gjess
Hvitkinngås (Branta leucopsis)
Hvitkinngås (Branta leucopsis)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anserini
Norsk(e) navn: gjess
Hører til: svaner og gjess,
egentlige andefugler,
andefugler
Antall arter: ca. 15
Habitat: hovedsakelig nær vann
Utbredelse: nordlige halvkule
Delgrupper:

Gjess er ei gruppe andefugler. Gjessene er fra middels til større fugler, som alltid (med unntak av hawaiigås) er forbundet i en viss grad med vann. De fleste arter i Europa, Asia og Nord-Amerika er trekkfugler som hekker langt nord, men overvintrer lengre sør.

Gjess ble domestisert for omkring 5000 år siden. I vest stammer tamgåsa i hovedsak fra grågås og kalles Anser anser domesticus, mens den i Asia stammer fra svanegås og kalles Anser cygnoides domesticus. Opp gjennom årene er det utviklet en rekke raser, som norsk hvit gås og italiensk hvit gås. Førstnevne var populær i Norge fra omkring 1927, men er nå svært fåtallig. Den hvite italienske rasen har i stor grad overtatt som produksjonsdyr.

Alle gjess har en vegetarisk diett, og kan bli en pest og en plage når flokker beiter på dyrka mark.

Gjess velger en partner som varer ut livet, men et lite antall av «skilsmisser» forekommer. De legger som oftest færre egg enn endene, men begge foreldre beskytter reiret og ungene.

Arter[rediger | rediger kilde]