Slaget om Vimyhøyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Vimyhøyden
Konflikt: Første verdenskrig
Slaget om Vimyhøyden
Dato 9. april12. 1917
Sted Vimy, Pas-de-Calais i Frankrike
Resultat
Canadisk seier
Parter
Canada Canada Keiserriket Tyskland Tyskland
Kommandanter
Storbritannia Julian Byng,
Canada Arthur Currie
Keiserriket Tyskland Ludwig von Falkenhausen
Styrker
30 000 ukjent
Tap
3598 døde
7104 sårede
20 000

Slaget om Vimyhøyden (engelsk: Battle of Vimy Ridge) var et slag utkjempet mellom tyske og hovedsakelig canadiske styrker under første verdenskrig. Siden det var et av de første slag der canadiske styrker opererte på egen hånd, fikk det meget å si for den canadiske nasjonale selvbevisstheten.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Vimy var blant de best befestede områdene på hele vestfronten og de allierte vurderte det som en uinntagelig festning. Britene og franskmennene hadde i flere år forsøkt å innta høyden med store tap, franskmennene alene mistet 150 000 soldater under ett forsøk i 1915. Strategisk var høydedraget svært viktig, da den var den eneste naturlige barrieren.

De allierte besluttet å gjennomføre et nytt angrep i 1917, valget falt på canadierne, og for første gang ble de fire divisjonene i det canadiske korpset (Canadian Corps) benyttet samlet. Den britiske 5. infanteridivisjon deltok også under angrepet. Canadierne hadde lært av de mislykkede britiske og franske forsøkene og besluttet å prøve ut nye taktikker på troppenivå blant annet utstrakt bruk av maskingeværer som (Lewis Gun), samt å gi grundig orientering og detaljerte kart ikke bare til befalet og offiserene men også til menige soldater. De bygget opp en kopi av Vimyhøyden bak egne linjer og tilbragte mange måneder på å drille på angrepet.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Canadiske styrker ved Vimy.

2. april 1917 begynte de canadiske styrkene verdens største artilleribeskytning frem til da, på en uke skjøt de canadiske styrkene over en million granater mot de tyske stillingene. Artilleriangrepet var så hardt at det kunne høres helt til London. Under artilleridekning avanserte det 30 000 mann store canadiske korpset 9. april, og på under 2 timer hadde tre av de fire canadiske divisjonene nådd sine mål. De siste målene ble nådd i løpet av kvelden. 12. april kontrollerte de canadiske styrkene hele høyden.

Etter slaget[rediger | rediger kilde]

Angrepet kostet de canadiske styrkene 3598 drepte og 7104 sårede. Den tyske 6. armé under general Ludwig von Falkenhausen mistet 20 000 mann. Slaget fikk lite å si på det strategiske nivået, men den psykiske effekten var stor, for de alliertes del var den sterkeste tyske befestningen på vestfronten beseiret med forholdsvis minimale tap.

Slaget gav også canadierene rykte på seg for å være de beste allierte soldatene.

Vimy er det stedet i Frankrike og Belgia med høyest konsentrasjon av ueksploderte granater.

Det britiske bombeflyet Vickers Vimy er oppkalt etter slaget.

Vimymonumentet[rediger | rediger kilde]

På Vimyhøyden ligger nå det canadiske Vimymonumentet, som er Canadas største krigsmonument. Grunnen det står på er gitt i gave av den franske regjering til den canadiske.