Fremtid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For en tidligere dagsavis i Drammen, se DrammensAvisa Fremtiden

Fremtid, på norsk også skrevet framtid, er den tiden som kommer etter nåtida. Fremtiden er dermed det motsatte av både fortid og nåtid. Ved lineær begrepsoppfattelse av tid, er fremtiden den delen av tidslinjen som ikke har inntruffet ennå, for eksempel punktet i romtid hvor alle hendelser har til gode å skje.

Fremtiden har alltid hatt en spesiell plass i filosofien og i menneskers sinn, fordi man ønsker å forutsi hendelser som skal skje. Det er kanskje mulig å argumentere for at utviklingen av menneskers hjerne er, i stor grad, utvikling av kognitive evner som er nødvendige for å kunne forutsi fremtiden. Eksempler på disse er abstrakt innbilling, logikk og induksjon.

Spådommer om fremtiden[rediger | rediger kilde]

Fransk fremtidsvisjon ca. 1882 av «Avgang fra operaen i år 2000». Futuristiske fantasier forteller oftest mer om samtiden enn fremtiden.

På tross av disse kognitive instrumentene for forståelse av fremtiden, har den stokastiske karakteren ved flere naturlige og sosiale prosesser gjort prognoser av fremtiden et langsiktig for ulike personer og kulturer opp gjennom tidene. Noen hevder å kunne se inn i fremtiden som har fått stor anerkjennelse og sosial viktighet i fortids- og nåtidssamfunn. Det gjelder for eksempel profeter som kan få åpenbaringer om blant annet fremtiden og komme med profetier, spåmenn og spåkoner, orakler, sannsigersker og til en viss grad synske og astrologer.

Fremtid er også et viktig tema innen religion. Religioner tilbyr ofte forklaringer om liv etter døden, samt læren om verdens undergang. Determinisme er en retning innen filosofien som tror på skjebnen og anser fremtiden som gitt. Innen litteratur og film har skildringer som legger vekt på teknologi i fremtiden fått betegnelsen science fiction.

Se også[rediger | rediger kilde]