Fremtid
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For en tidligere dagsavis i Drammen, se DrammensAvisa Fremtiden
Ved lineær begrepsoppfattelse av tid, er fremtiden den delen av tidslinjen som ikke har inntruffet ennå, f.eks. punktet i romtid hvor alle hendelser har til gode å skje. Dermed er fremtid det motsatte av fortid og nåtid.
Fremtiden har alltid hatt en spesiell plass i filosofien og i menneskers sinn, fordi man ønsker å forutsi hendelser som skal skje. Det er kanskje mulig å argumentere for at utviklingen av menneskers hjerne er, i stor grad, utvikling av kognitive evner som er nødvendige for å kunne forutsi fremtiden. Eksempler på disse er abstrakt innbilling, logikk og induksjon.
På tross av disse kognitive instrumentene for forståelse av fremtiden, har den stokastiske karakteren ved flere naturlige og sosiale prosesser gjort prognoser av fremtiden et langsiktig for ulike personer og kulturer opp gjennom tidene. Noen hevder å kunne se inn i fremtiden, f.eks. profeter og spåmenn, som har fått stor anerkjennelse og sosial viktighet i fortids- og nåtidssamfunn.
Fremtid er også et viktig tema innen religion. Religioner tilbyr ofte forklaringer om liv etter døden, samt læren om verdens undergang.
