Urd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De tre viktigste skjebnegudinnene i norrøn mytologi, nornene Urd (fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (framtid), spinner livstråder, skjærer merker i tallstaven og måler ut menneskers skjebner ved Urds brønn ved Yggdrasiltreet. Illustrasjon fra en svensk utgave av Edda fra 1913.[1]
For ukebladet Urd, se Urd (ukeblad)

Urd (Urðr) er i henhold til norrøn mytologi en av nornene, det vil si som rår med menneskenes skjebner.

Hun er den ene av de tre skjebnegudinnene (Urd, Skuld og Verdande) som sitter ved brønnen Urdarbrunn under verdenstreet Yggdrasil og spinner på skjebnesveven, som viser skjebnen til alle mennesker og æser. Urdarbrunn er oppkalt etter Urd. Nornene er alltid til stede når et barn fødes, og bestemmer dets skjebne.

Det er flere norner i den norrøne mytologien, også kalt njörun, eksempelvis Draumnjörun, men disse tre har en særskilt stilling.

De tre skjebnegudinnene representerer henholdsvis fortid, eller opphav (Urd), fremtid, eller det kommende (Skuld) og nåtid eller det værende (Verdande).

Referanser[rediger | rediger kilde]