Impala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Impala
Aepyceros melampus petersi Foto: Hans Hillawaert
Vitenskapelig(e) navn:	Aepyceros melampus, Aepyceros, Aepycerotinae
Norsk(e) navn:	impala
Hører til:	okser, drøvtyggere, hvaler og klovdyr
Habitat:	savanne
Utbredelse:	se kartet

Impala (Aepyceros melampus Gresk aipos «høy» ceros «horn» + melas «sort» pous «fot») er en mellomstor afrikansk antilope. Navnet, Impala, kommer fra zulu-språket. Man kan finne de på savannene i Kenya, Tanzania, Mosambik, Namibia, Botswana, Zambia, sør i Angola, nordøst i Sør-Afrika og Uganda (Navnet til landets hovedstad – Kampala – kommer fra Impala).

[rediger] Beskrivelse

Gjennomsnittsvekten til en impala er ca. 75 kilogram. De er rød-brune i fargen, men lysere på sidene, og er hvite på undersiden av magen. Bukker har lyre-formede horn som kan bli opptil 90 centimeter lange. Når den blir redd eller overrasket vil hele flokken fly omkring for å forvirre rovdyret. De kan lengre enn 9 meter langt og 2,5 meter høyt. De er byttedyr for nesten alle store rovdyr.

[rediger] Habitat

Impala er en av de dominerende artene på savannene. De er flokkende skapninger, og er vanligvis å se i flokker, ofte en bukk med mange hunner, selv om søyene vil forlate flokken for å føde. Matinntaket deres består av en mikstur av gress og løv. Flokker vil bruke spesifikke steder for sin avføring. Impala er aktive både dag- og natterstid. Impala er avhengig av vann, og en flokk indikerer ofte at vann er like ved.

[rediger] Sosial struktur

Unge hannimpalaer danner ungkarsflokker på rundt 30 stykker. Hunner og unge danner flokker på opp til 200 stykker. Voksne hanner har territorier, og leder enhver hunnflokk som vandrer på sitt territorie.