Katolsk teologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Katolsk teologi er et samlebegrep for Den katolske kirkes lære, som har de bibelske skrifter og den hellige tradisjon som grunnlag.

Det er biskopene underlagt og i samråd med paven som utøver læremyndighet i Den katolske kirke, apostoliske embeter som kan føres tilbake til urkirken. Kirken lærer at frelsen kommer ved tro på Jesus Kristus, Guds sønn, overholdelse av de ti bud og mottakelse av sakramentene. I Den katolske kirke med latinsk ritus, også omtalt som Den romersk-katolske kirke, finner man teologi som skiller seg fra mange andre kristne kirker, også fra de orientalske katolske kirker. De mest særskilte læresetninger er blant annet læren om skjærsilden, paven som Jesu Kristi vikar, pavelig ufeilbarlighet og jomfru Marias ubesmittede unnfangelse.

Se også[rediger | rediger kilde]