Avistegning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tegningene i aviser og vittighetsblader var blant forløperne for de moderne tegneseriene. Her en side fra New York Journal med The Yellow Kid fra 1896.

Avistegning er en samlebetegnelse på flere typer tegninger brukt på redaksjonell plass i dagspressen. Det kan være politiske kommentarer og satire, portretter og karikaturer, hverdagskommentarer, reportasjetegninger, rettstegninger, teatertegninger, inntrykk fra by og land, vitsetegninger og tegneserier.

Avistegning fra franske Le Figaro 1898 viser borgerskapets opphetede debatt i Dreyfuss-saken.
Tegning fra «Den gudløse» 1930, et antireligiøst magasin utgitt av «Forbundet av militante ateister» i Sovjetunionen. En afroamerikaner som henger lynsjet i Frihetsstatuen i USA, «Guds land», skal illustrere sammenhengen mellom kristendom, kapitalisme og rasisme. Legg merke til at Jesus-figuren har glorie med hakekors.
Satiriske karikaturer og politiske kommentartegninger kan ha et skarpt budskap. Denne tegningen av brasilianeren Carlos Latuff (født 1968) er fra 2007 og heter «Jul i Irak». De amerikanske soldatene kommenterer julenissen slik: «Se, han er kledt i rødt! Han er kommunist! Nei, se på det lange skjegget. Han er muslimsk terrorist! La oss drepe ham!» Latuff er forøvrig betegnet som en av «verdens ti verste jødehatere» av Simon Wiesenthal-senteret.[1]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

De viktigste kjennetegnene ved en avistegning er at den er like aktuell som dagens avis og at den formidler til leseren det den skal på en effektiv måte. Avistegninger kan derfor bretraktes som «ferskvare» og «døgnfluer», og blir gode samtidsdokumenter. Flere tegninger har dessuten kvaliteter som gir dem et lengre liv og i enkelte tilfeller klassikerstatus. Avistegnerne står ofte nokså fritt i forhold til å formidle sine egne tolkninger og syn på en sak, og særlig de politiske kommentartegningene kan være mye skarpere og mer poengterte enn skrevne leder- og kommentarartikler. Det er likevel flere eksempler på sensur, injuriesaker og konflikter med bakgrunn i avistegninger. Et av de mest kjente eksemplene fra nyere tid er striden rundt de tolv danske Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten i 2006.

Avistegningene viser et rikt spekter av personlige uttrykk, og et regelmessig bidrag fra samme tegner kan i høy grad prege en avis' visuelle profil og publikums inntrykk av avisa. Avistegning er på mange måter en form for journalistikk, og avistegnerne har sin anerkjente plass ved siden av journalistene, enten de er fast ansatt eller arbeider frilans med mer eller mindre hyppige oppdrag.

Historikk i Norge[rediger | rediger kilde]

De første karikaturtegnerne kom fra vittighetspressen til avisene tidlig på 1900-tallet. Da avisene endret fokus fra meningsformidling til mer vekt på nyheter rundt 1910, ble foto og tegninger vanligere, også til underholdningsstoff. I nyere tid har en rekke illustratører tegnet for aviser, gjerne til feature-stoff.

Flere norske avistegnere er medlemmer i foreningen FECO Norway, en norsk avdeling av Federation of Cartoonists Organisations, internasjonal nettverksorganisasjon for avistegnere, tegneserieskapere og illustratører som jobber redaksjonelt. FECO Norway ble opprettet i 2009.

Kunstgalleriet Avistegnernes hus i Drøbak i Akershus ble opprettet i 1999. Det stiller særlig ut avistegninger, tegneserier og illustrasjonskunst.

Norske avistegnere[rediger | rediger kilde]

Personene i lista er i hovedsak ordnet etter året de er født.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Political cartoons – bilder, video eller lyd