Arne Taraldsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brevmerker fra andre verdenskrig med karikaturtegninger og ironiske kommentarer om blant annet Quisling og Hitler. Merkene ble trykket som antinazistisk propaganda i Storbritannia og sluppet fra fly av Royal Air Force i nattlige raid over Norge. Brevmerket med Quisling i renneløkke er tegnet av Arne Taraldsen.[1] Verdien «30 stk sølv» viser til pengene Judas fikk for å forråde Jesus.

Arne Taraldsen (født 12. november 1917 i Oslo, død 2. august 1989Voss) var en norsk tegner og illustratør.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Arne Taraldsen ble født på Grünerløkka i Oslo 12. november 1917. Foreldrene var Kristine Marie Nilsen fra Siktesøya ved Brevik og Paul Egil Taraldsen fra Kristiania. Familien flyttet til Alnabru da Arne var seks år. Etter avsluttet middelskole, jobber Arne som læregutt flere steder. Om kveldene tok han kveldskurs i tegning.

Krigsårene[rediger | rediger kilde]

Arne Taraldsen hadde avtjent verneplikt i 1938. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 ble Arne Taraldsen mobilisert, og skulle møte på Tune Prestegård i Østfold. På grunn av kapitulasjonen i Østfold tok han og noen kamerater seg over til Sverige, med tanke på å melde seg til kamper lengre nord i Norge. 29. april 1940 ble han innrullert som frivillig i Infanterriregiment 14 i Mosjøen. Hans mitraljøsetropp ble raskt sendt til Svenningdal som var den sørligste fronten. Her mistet han to kamerater, under trefninger 8.mai 1940. Etter kampene i søndre Nordland ble han sendt til Narvik, og lå der i fjellet fram til kapitulasjonen i juni 1940.

I august 1940 var han tilbake i Oslo og ble aktiv i motstandsbevegelsen gjennom AUF. Senere gikk han over til en kommunistisk gruppe og startet med organisert motstandsarbeid. I 1943 måtte han gå i dekning etter at flere av hans kamerater var arresterte og henrettet. Samme år bad Peder Furubotn Arne Taraldsen om å bli med i hans motstandsgruppe, som holdt til i Sollia Pensjonat i Søndre Land. Taraldsen ble i Valdres til krigen sluttet.[2][3][4]

Tegner i illegale aviser[rediger | rediger kilde]

Han var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og begynte tegnerkarrieren med karikaturer til illegale aviser som Sabotøren. Avisen ble trykt i en offset trykkemaskin plassert i kjelleren under et grisehus i Oslo. Han tegnet også forsiden til Asbjørn «Osvald» Sundes Håndbok for sabotøren.

Som tegner i motstandsbevegelsen signerte han arbeidene sine med en femkantet stjerne, eller under pseudonymene Vidar Vangen og Kåre Brattås.

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte han som avistegner i Norges Kommunistiske Partis sentrale avis Friheten og senere i den sosialistiske avisa Orientering.

Taraldsen dreiv også reklamebyrå og tegnet blant annet postkort med humoristiske motiver av troll, nisser og soldatliv. Arbeidene signerte han med AT, Tate og taral.

Han giftet seg i 1945 og fikk to døtre. I 1960 ble han skilt på grunn av reaksjoner og ettervirkninger av hans opplevelser under krigen. Fra 1961 var han bosatt på Voss, hvor det i 1986 ble opprettet et Tarald-museum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ De Trykte illegale avisene: hvordan ble de produsert? : hverdagshistorier. Oslo: Falken. 1988. s. 103. ISBN 8270092428. 
  3. ^ Åsvang, Arnt O. (1990). Det lange felttoget: med IR 14 : 9. april-10. juni 1940. Forvik: Åsvangs småbokforlag. s. 119. ISBN 8290310242. 
  4. ^ «Taral. Ein bibliografi.». Taral. Voss kunstforlag. 1989. s. 8–9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]