Gonoré
| Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Gonoré | |||
|---|---|---|---|
| Hvite blodlegemer, noen med små diplokokker. | |||
| ICD-10-kode | A54 | ||
| ICD-9-kode | 098 | ||
| ICPC-2 | X71 kv. Y71 m. | ||
Gonoré er en seksuelt overførbar sykdom som skyldes infeksjon med den Gram-negative bakterien Neisseria gonorrhea. I uhøytidelig sammenheng kalles sykdommen dryppert.
Innhold |
Epidemiologi [rediger]
Årlig forekommer ca. 200 tilfeller i Norge, disse er i all hovedsak importerte. Siden 1985 da AIDS ble kjent som en risiko ved ubeskyttet sex, ble det en betydelig reduksjon i antallet gonoretilfeller i Norge.
Smitte [rediger]
Gonoré smitter ved alle typer ubeskyttet seksuelt samkvem.
Gravide med gonoré kan smitte barnet ved fødselen. Barn som smittes på denne måten kan få en kraftig konjunktivitt, betennelse i øyesekken. Dette kan føre til blindhet hvis barnet ikke får behandling.
Tidligere var medfødt gonoré den vanligste årsaken til blindhet i den vestlige verden. Det har vært rutinebehandling å dryppe øynene til alle nyfødte med en oppløsning sølvnitrat for å være sikker på at disse bakteriene er vekk.
Hos menn sees bakterieinfeksjonen mest i urinrøret, i prostata og i sædlederene spesielt nær testikkelen.
Hos kvinner er bakteriene ofte i livmorhalsen, cervix, i endocervix, som er det innerste cellelaget i livmorhulen, og i egglederene.
Infeksjonen forårsaker sterilitet hos 10-15% hos begge kjønn.
Symptomer [rediger]
I 90% av tilfellene vil symptomene komme mellom 2 og 7 dager etter smitte. Den smittede merker smerte ved vannlating og utflod. Ved prøvetakning hos menn føres en vattpinne inn i ytterste del av urinrøret. For dem som har gonoré er dette smertefullt.
Diagnostikk [rediger]
Diagnosen stilles ved mikroskopering av utstryk farget med "Løfflers fargevæske", og dyrkning av direkte prøve tatt i urinrøret eller i livmorhalsen. Gonokokkene er intracellulære "diplokokker", det vil si at bakteriene sees parvis som to og to bakterier inne i celler.
Behandling [rediger]
Se "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten" for nøyaktig utredning, laboratorieundersøkelser og behandling med antibiotika. I verden finnes mange forskjellige stammer med gonoré-bakterier. I noen land er det stammer som er resistent mot mange typer antibiotika.
Annet [rediger]
Mot bakterier som har fått navnet «H041», finnes ikke «effektive behandlingsopplegg» pr. juli 2011, i følge M.Unemo ved det forskningssenteret, Swedish Reference Laboratory for Pathogenic Neisseria.[1]
Referanser [rediger]