Se og Hør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se og Hør
Seoghor logo small.jpg
Type Ukeblad
Format Kjendisjournalistikk
Grunnlagt 21. september 1978
Pris 30-40 NOK
Eiere Allergruppen
Redaktør(er) Ellen Arnstad
Språk Norsk
Opplag 146 064 (tirsd.utg.)
74 060 (helgeutg.)
(2013)
Hovedkvarter Stenersgata 2 i Oslo.

Se og Hør er Norges største ukeblad.[1] Bladet har overveiende bildestoff og en TV-guide som omfatter 90 kanaler. Bladet er først og fremst basert på kjendisjournalistikk.[2]

Se og Hør var på 90-tallet Nordens største ukeblad.[3] I 2002 var opplaget på 424 687 eksemplarer.

Fra 2003 kommer bladet ut med to nummer i uka. Tirsdagsutgaven hadde i 2011 et opplag på vel 178 000, helgeutgaven (fredag) om lag 109 000.[4] Se og Hør utgis av Aller Media AS som er en del av det nordiske Allerkonsernet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utgivelsen ble startet av Allers Familie-Journal A/S i Oslo i 1978 med Knut Haavik som sjefredaktør med det danske Se og Hør som forbilde. Haavik publiserte det første, norske Se og Hør den 21. september 1978 og var sjefredaktør for bladet til sin avgang i 2004. I september 2003 kom Se og Hør ut med to utgivelser i uken og er i dag fortsatt det eneste ukebladet som kommer ut to ganger i uken (tirsdag og fredag). Bladet blir i dag utgitt av Aller Media AS.

Odd Johan Nelvik overtok etter Haavik i 2004, etter å ha samarbeidet med Haavik siden starten av bladet. Høsten 2008 ble tidligere sjefredaktør Harald Haave varslet om forfremmelse fra assisterende redaktør til offisiell sjefredaktør etter en periode som assisterende sjefredaktør.[5] Nelvik gikk over i en konsulentstilling i Se og Hør. Høsten 2012 erstattet Ellen Arnstad, Harald Haave som sjefredaktør for Se og Hør og ble med det bladets første kvinnelige sjefredaktør.[6] I 2003 søkte forlaget om momsfritak.[7] Sommeren 2012 ble Se og Hør tilgjengelig på IPad via App Store og ble i løpet av 10 dager den mest nedlastede applikasjonen i kategorien underholdning på Apples applikasjonsbutikk.[8]

Seoghør.no[rediger | rediger kilde]

Bladets hovedkontor i Oslo

Nettstedet for Se og Hør er seher.no, det ble lansert 19. mai 2006, og publiseres av Aller Media. Seher.no presenterer hovedsakelig stoff om norske og internasjonale kjendiser og kongelige. Antall unike brukere er omtrent 450 000 pr uke (oktober 2012).[6] Antall sidevisninger er ca. 5 500 000 (november 2008) i følge statistikktjenesten Alexa. Nettstedet svinger mellom plass nummer 44 og 45 på listene regelmessig.[9] David Stenerud var redaktør for nettstedet i 5 år fram til han sluttet i mai 2012. Stillingen som nettredaktør ble fjernet som et ledd i en tettere samordning mellom nett og papir og etter at Stenerud sluttet har ikke nettstedet hatt en egen redaktør.

Bidrag for oppklaring av justismord[rediger | rediger kilde]

Etter frikjennelsen i Liland-saken inngikk Se og Hør en avtale med privatetterforsker Tore Sandberg om at bladet ville finansiere Sandbergs arbeid med oppklaring av flere justismord mot at bladet fikk førsteretten til hans historier. Sandberg har etter dette bidratt til oppklaring av syv justismord der hans arbeid er finansiert av bladet, hvorav den mest kjente saken er oppklaringen av det doble justismordet på Fritz Moen. Etter denne oppklaringen uttalte Tore Sandberg til NRK: «Uten Se og Hør-finansieringen ville Fritz Moen gått i graven som dobbelt drapsmann, stigmatisert som en forferdelig seksualforbryter.»[10] I samme intervju uttaler Sandberg videre at Se og Hør er den eneste norske mediebedrift som finansierer oppklaring av justismord.

Saker i PFU[rediger | rediger kilde]

Særlig Knut Haavik er blitt kritisert for sin og Se og Hørs pågående journalistikk mot norske kjendiser. Dette har ført til 7-8 rettssaker og rundt tjue saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU) der bladet har blitt anklaget for å krenke privatlivets fred. I ettertid sier Haavik selv om sin metode at «jeg tok et ja for et ja, og et nei for et kanskje». Hittil har bladet blitt felt av PFU 17 ganger av totalt 35 klager siden 1991, hvor 1 sak kun var kritikk. [11] Til sammenligning har Dagbladet blitt dømt 61 ganger siden 1991 med et totalt antall klager på 173.[12] Her og Nå har blitt felt 5 ganger av tilsammen 11 klager siden 1991.[13]

Bilder av Maud Angelica[rediger | rediger kilde]

Prinsesse Märtha Louise og hennes mann Ari Behn klaget i 2006 ukebladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De klagde på at bladet trykket en reportasje som het «Maud Angelica (2) følger i mammas fotspor». Reportasjen, sto på trykk 7. februar 2006, og hadde bilder av deres datter Maud Angelica på ridetime.

Utvalget skriver følgende i sin endelige konklusjon: «Likevel vil utvalget understreke viktigheten av å vise respekt for menneskers rett til privatliv, slik det er nedfelt i Vær Varsom-punkt 4.3. I den forbindelse påhviler det redaksjonene å vurdere nøye om eksponeringen av en situasjon som kan oppfattes som privat, har en nyhets- eller samfunnmessig betydning som legitimerer oppslaget. I vurderingen av dette er det også viktig at redaksjonene tilstreber samtykke til eksponering, og lytter til de innvendinger som kommer fra barns foresatte. På dette punkt har Se og Hør opptrådt kritikkverdig.»[14]

Julebukker[rediger | rediger kilde]

Assisterende sjefredaktør Harald Haave og Se og Hør ble i 2005 kritisert av flere kjente personer, etter et oppslag i ukebladet, hvor tre barn ble sendt ut som julebukker for å teste kjendisers giverlyst. Personene ble fotografert i smug og samtalene med barna ble gjengitt i ukebladet. Skuespiller Anne Ryg, som var en dem som ble fotografert, klaget Se og Hør inn for Pressens Faglige Utvalg på bakgrunn av oppslaget, og fikk medhold i at Haave og Se og Hør hadde brutt god presseskikk.[15]

Snikbilder fra bryllup[rediger | rediger kilde]

Se og Hør, journalist Anders Johan Stavseng og fotograf Morten Krogh ble høsten 2006 saksøkt etter at Lars Lillo-Stenberg og hans kone Andrine Sæther anmeldte Se og Hør for brudd på privatlivets fred i forbindelse med at bladet tok bilder av parets vielse og trykket disse. Den 23. november fastslo Oslo tingrett at bladet hadde krenket privatlivets fred og tilkjente paret tilsammen 150 000 kroner i erstatning, paret ble også tilkjent saksomkostninger.[16] Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett av Se og Hør, også her fikk paret medhold og ble tilkjent samme erstatning som i tingretten.[17] Se og Hør anket dommen inn for Høyesterett, og ble her frifunnet.[18]

Bøker om Se og Hør[rediger | rediger kilde]

I 1995 kom den første boken om Se og Hør. Journalisten Arild Aspøy ga ut boka Kjæresten fridde på dopapir: Se og Hør og kampen om privatlivet, hvor han blant annet avslørte at Se og Hør hadde hatt en betalt informant i klassen til kronprins HaakonKristelig Gymnasium.[19] Han viste også flere tilfeller av betaling til kjendiser for å få adgang til deres privatliv. Et av hovedpoengene i boken er at bladet bruker svært avanserte metoder, som vanligvis bare blir godtatt i journalistikk omkring temaer som gjelder saker av alvorlig samfunnsmessig betydning.[trenger referanse]

I 2007 utgav Håvard Melnæs boka En helt vanlig dag på jobben der han fortalte om sin tid som aktiv reporter i Se og Hør og kjendisenes forhold til bladet. Han var samtidig kritisk til sine egne og redaksjonens tøffe arbeidsmetoder og til underholdnings- og sensasjonsjournalistikken i Se og Hør. Melnæs skrev særlig om bladets behandling og omtale av Sven O. Høiby, konprinsesse Mette Marits far. Særlig ett kapittel i boka, «Mette Marit gråter» fikk stor oppmerksomhet i media.[trenger referanse] Journalist Thomas Olsen og en frilansfotograf ble skjelt ut av den kommende kronprinsessen. Kapittelet skapte stor debatt om arbeidsmetoder. Journalist Olsen rykket ut etter bokutgivelsen og beklaget at Mette-Marit følte seg så forfulgt at hun tok til tårene, og han uttalte at han angret på fremgangsmåten.[trenger referanse] Utgivelsen og forfatteren fikk stor oppmerksomhet i mediene da boka kom ut.[trenger referanse]

Høsten samme år gav også journalisten Arne O. Holm ut faktaboka Ja, vi elsker Se og Hør der han etter å ha lest elleve årganger av ukebladet konkluderte med at det har vært flere skjebnehistorier som omhandler helt alminnelige mennesker, enn kjendisreportasjer i bladet. Han påpekte også at mange av sakene i Se og Hør har gått videre til tabloidavisene. Av norske kjendiser som har fått ekstra mye oppmerksomhet i bladet, nevnte Holm TV-personlighetene Frithjof Wilborn, Marit Christensen, Dan Børge Akerø og Alf Tande-Petersen samt artistene Jahn Teigen, Rune Rudberg og Mia Gundersen.[20]

I 2008 ble bladet sammenlignet med VG av de to medieforskerne Johann Roppen og Idar Andre Flo. Konklusjonen var at de to publikasjonene blir stadig mer like.[21]

Ansvarlig redaktør[rediger | rediger kilde]

Sjefredaktører
Navn Start år Slutt år
Knut Haavik 1978 2003
Odd Johan Nelvik 2003 2008
Harald Haave 2008 2012
Ellen Arnstad 2012

Opplag[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening de siste årene:[22][4]

Tirsdagsutgaven[rediger | rediger kilde]

  • 2003: 303 177
  • 2004: 288 510
  • 2005: 269 521
  • 2006: 267 251
  • 2007: 235 695
  • 2008: 214 104
  • 2009: 198 794
  • 2010: 191 197
  • 2011: 178 051
  • 2012: 157 379
  • 2013: 146 064

Weekendutgaven[rediger | rediger kilde]

  • 2003: 214 063
  • 2004: 175 443
  • 2005: 183 100
  • 2006: 185 897
  • 2007: 175 517
  • 2008: 164 782
  • 2009: 150 310
  • 2010: 130 335
  • 2011: 108 886
  • 2012: 79 727
  • 2013: 74 060

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ukeblad-kanonene stuper. kampanje.com (17. februar 2009). Besøkt 1. november 2009.
  2. ^ http://www.snl.no/Se_og_H%C3%B8r
  3. ^ «Se og Hør – Nordens største ukeblad». NTBtekst (29. januar 1991)
  4. ^ a b Tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening
  5. ^ Mener Nelvik går i 2008. journalisten.no (21. august 2007). Besøkt 1. november 2009.
  6. ^ a b Ellen Arnstad ny sjefredaktør i Se og Hør
  7. ^ http://mediana.no/index.php?action=static&id=297
  8. ^ http://itunes.apple.com/no/app/se-og-h-r/id536137704?mt=8
  9. ^ About Seher.no - Se og Hør på nett (seher.no): Norweagian celebrity news site.. alexa.com. Besøkt 1. november 2009.
  10. ^ Etterlyser engasjement. NRK (19. mars 2007). Besøkt 1. november 2009.
  11. ^ PFU treff
  12. ^ PFU treff
  13. ^ PFU treff
  14. ^ Leif Gjerstad (31. mai 2006). Se og Hør brøt god presseskikk. Journalisten.no. Besøkt 27. februar 2011.
  15. ^ PFU-sak 250/05. Pressens Faglige Utvalg (28. februar 2006). Besøkt 1. november 2009.
  16. ^ Kjendispar vant over Se og Hør. aftenposten.no (22. november 2006). Besøkt 2. september 2008.
  17. ^ Se og Hør tapte bryllupskrangel. aftenposten.no (14. februar 2008). Besøkt 2. september 2008.
  18. ^ Olsen, Kjetil; Tonstad, Hans Marius (2. september 2008). Se og Hør vant i Høyesterett. aftenposten.no. Besøkt 2. september 2008.
  19. ^ Aspøy, Arild (1995). Kjæresten fridde på dopapir : Se og Hør og kampen om privatlivet, s. 59 ff.. Aschehoug. ISBN 82-03-26109-4.
  20. ^ Journalister gjengangere i Se og Hør. journalisten.no (22. oktober 2007). Besøkt 2. november 2009.
  21. ^ http://mediana.no/index.php?action=static&id=297
  22. ^ Tall for 2003 og 2004 fra artikkelen Se og Hør-opplaget synker. Her og Nå større enn Se og Hør Weekend, VG 29. januar 2005 Besøkt 22. mars 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]