Gresk skulptur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De greske marmorstatuene av Kleobis og Biton fra ca. 580 f.Kr. er utført i arkaisk stil
Skulpturen Diskoskasteren av Myron er eksempel på gresk kunst i tidlig klassisk stil. Nakne atletkropper i bevegelse eller spente stillinger var vanlig.
Den romerske kopien av den opprinnelig greske marmorskulpturen Laokoon-gruppen er eksempel på gresk skulptur i hellenistisk stil. Skulpturen er fra ca. 50 f.Kr. og ble funnet i Roma i 1506. Den har siden tilhørt vatikanmuseene der. Skulpturen viser den trojanske presten Laokoon og sønnene som blir drept av sjøormer.

Gresk skulptur omfatter skulpturell billedkunst fra antikkens Hellas. Den deles vanligvis opp i tre deler: den arkaiske, den klassiske og den hellenistiske. Den klassiske perioden deles igjen inn i tre underperioder:

Arkaisk stil[rediger | rediger kilde]

Skulpturene skal sees forfra, i profil er de så tynne at det ikke er mulig å se at det skal være mennesker. Nese og øyne er store, munnen rett, ørene er ofte utelatt, og det store og lange håret er flettet. Mennene er nakne, mens kvinnene bærer en peplos, en fotsid drakt. Marmorskulpturene var strengt geometriske og symmetriske. Inspirert av egypterne. Uten religiøse aspekter.

Tidlig klassisk stil («den strenge stil»)[rediger | rediger kilde]

Naturalistisk, mer detaljert enn arkaisk. Skulpturene hadde tidligere blitt laget i stein, men ble etterhvert også støpt i bronse. Grunnen til dette var at det var enklere å få fram detaljene i bronse. I motsetning til arkaisk stil kom tidlig klassisk stil med mer bevegelse i skulpturene slik at de så mer naturlige ut.

Klassisk stil (høyklassisk stil)[rediger | rediger kilde]

Nå ble skulpturene individualisert. Det var bevegelsesmotivet billedhuggerne nå var opptatt av, og det var noe nytt. Kontrapost-stillingen kom og ble ikke bare veldig populær blant billedhuggerne, men også malerne etc. Det ble riktige proporsjoner, forholdet mellom kroppens deler, mellom hode og kropp, legg og lår etc som endelig erstattet helt det faste formskjemaet i Arkaisk stil.

Senklassisk stil[rediger | rediger kilde]

Uttrykket ble større følsomhet, mindre kraft. Omsorg og innadvendthet ble sentralt. Det var mye portrettmalerier, og gipsavstøpninger gjorde det mulig å kunne få detaljerte portretter.

Hellenistisk stil[rediger | rediger kilde]

Den enkelte, isolerte statue ble mindre vanlig og ofte avløst av skulpturgruppen. Billedhuggerne ble opptatt av å avbilde psykiske reaksjoner og stemninger, beskrive hele mennesket i alle aldre, skjønt og uskjønt. En trang til realisme oppstod. Eksempel på gresk skulptur i hellenistisk stil er Laokoon-gruppen fra ca. 50 f.Kr.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Burns, Lucilla; Greek and Roman art, London 1991, ISBN 0-7141-1297-6
  • Kiilerich,Bente; Græsk Skulptur fra dædalisk til hellenistisk, København 1997 ISBN 87-00-47774-5
  • Richter, Gisels M.A.; A handbook of Greek art, a survey of the visual arts of anicient Greece, Oxford 1959, nine ed. 1987 ISBN 0-7148-2496-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ancient Greek sculpture – bilder, video eller lyd