Neukölln

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Våpen

Kart

Basisdata

Areal:

44,93 km²

Innbyggertall:

305.794
(November 2004)

Nettside:

BA Neukölln

Politikk

Borgermester:

Heinz Buschkowsky (SPD)

Bydelsadministrasjonens Mandatfordeling (2001):

CDU	SPD	FDP	Bündnis 90/Die Grünen	PDS
21	21	5	5	3

Neukölln er en administrativ bydel i det sydlige Berlin. I motsetning til andre bydeler ble ikke Neukölln slått sammen med noen andre bydeler etter forvaltningreformen i 2001 som reduserte antall bydeler fra 23 til 12.

Bydelen består av fem geografiske områder (Ortsteile): Neukölln, Britz, Buckow, Rudow og Gropiusstadt.

Neukölln er en av de mer fattige og nedslitte bydeler i Berlin, og omfatter flere store drabantbyer. Av befolkningen på 300 000 har en tredjedel innvandrerbakgrunn. Bydelen har betydelige problemer med fattigdom, kriminalitet og manglende integrasjon.

[rediger] Historie

Neukölln nevnes først i 1360, og het dengang Richardsdorp, senere Ricksdorf, Rieksdorf og endelig Rixdorf. Kjernen i området lå ved Richardplatz. Richardsdorf hørte opprinnelig under Johannitterordenen, som overtok stedet fra Tempelridderordenen, som holdt til i Tempelhof. Dette er grunnen til at bydelens våpen er Johannitterkorset.

Minnetavle ved Böhmisch Rixdorf

1737 gav kong Fredrik Vilhelm I av Preussen immigranter fra Bøhmen lov å slå seg ned i Rieksdorf. De var blitt fordrevet fra Bøhmen på grunn av sin protestantiske tro. Bøhmerne bygget sine egne kirker. Området hvor de slo seg ned fikk i 1797 en egen forvaltning under navnet Böhmisch-Rixdorf.

Ved gjenforeningen av de selvstendige kommunene Rixdorf og Böhmisch-Rixdorf den 1. januar 1874 hadde området 8 000 innbyggere. 1. mai 1899 ble Rixdorf, som frem til da hadde vært Preussens største landsby, en bykommune.

Endringen av navnet fra Rixdorf til Neukölln fant sted i 1912. Årsaken var at Rixdorf allerede på dette tidspunktet hadde et dårlig rykte, som høyborg for kriminalitet og «dårlige seder». Gjennom å gi stedet et nytt navn håpet myndighetene å forbedre dets image. 1. oktober 1920 ble Neukölln sammen med landsbyene Britz, Rudow og Buckow innlemmet som 14. forvaltningsdistrikt i Stor-Berlin.

Under den kalde krigen lå byen i Vest-Berlin.

I 1987 fikk bydelen Neukölln Europaprisen for sitt arbeid for den europeiske integrasjonstanken.

[rediger] Byutvikling

Amtsgericht Neukölln

Rathaus Neukölln

U-Bahnhof Rathaus Neukölln

Bydelen har høyst forskjellig arkitektur. I nord er det bygårder fra gründertiden på 1800-tallet, andre steder er det ensmannboliger og dessuten består bydelen av store drabantbyer som Gropiusstadt i syd. Den gamle bykjernen i Rixdorf med Böhmischer Dorf, Britz med gods og slott og Buckow med den eldste feltstenskirken i Berlin er også bevart. Den såkalte Hufeisensiedlung, bygget av Bruno Taut, er et eksempel på 1920- og 1930-tallets reformarkitektur.

Deler av Neukölln er av Berlins senat gitt status som «områder med spesielt utviklingsbehov». Av 17 områder med slik status i Berlin ligger ni i Neukölln.