Oberhausen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oberhausen

Radhuset

DEU Oberhausen COA.svg Lage der kreisfreien Stadt Oberhausen in Deutschland.png
Delstat: Nordrhein-Westfalen
Distrikt: Düsseldorf
Koordinater: 51° 33′ N, 6° 51′ Ø
Areal: 77,04 km²
Befolkning: 217 108 (31.12.2007)
Befolkningstetthet: 2.818 innbyggere/km²
Registreringsskilt: OB
Postnummer: 46001–46149
Webside: www.oberhausen.de
Ordfører: Klaus Wehling (SPD)

Oberhausen er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 218 000 innbyggere. Byen ligger i Ruhrområdet ved elven Emscher, 35 km nord for Düsseldorf. Byens areal strekker seg over 77km², fra nord til sør utvider den seg over 14,6 km og fra vest til øst over 10,7 km. Byens geografiske midtpunkt i bydelen Sterkrade har koordinatene: 51° 31′ nord og 6° 51′ øst. Nabokummunene er Essen og Bottrop i øst, Mülheim an der Ruhr i sør, Duisburg i vest og Dinslaken i nord.

I 2005 ble Essen, på vegne av hele Ruhrområdet, fremmet som europeisk kulturhovedstad i 2010. Dermed holdes det flere kulturarrangementer i Oberhausen.

En del av Schloss Oberhausen

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Syn på den gamle minen Concordia fra 1959

Byen er et resultat av økonomisk vekst på 1800-tallet. Her var det landlige områder frem til omtrent 1860, da kullgruvene åpnet og produksjon av stål ble satt i gang i stor skala. Dette gjorde byen om til det store industrikomplekset man ser i dag. Flere landsbyer ble slått i sammen i 1862 til den nye byen. Oberhausen fikk bystatus i 1874. I 1929 ble de nærliggende byene Sterkrade og Osterfeld også innlemmet. Oberhausen er en typisk by for Ruhrområdet som har vokst opp rundt industri og fabrikker. I 1905 hadde Alt-Oberhausen (den gamle, sørlige delen) mer enn 50 000 innbyggere. Allerede i 1914 overskred innbyggertallet 100 000 og Oberhausen ble dermed en storby. Med innlemmelsen av Sterkrade og Osterfeld steg innbyggertallet igjen med mer enn 80 000 personer til 190 000. I året 1963 nådde innbyggertallet sitt historisk høydepunkt med 260 000 innbyggere.


Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyre[rediger | rediger kilde]

Kommunen Oberhausen fikk en bykonstitusjon med borgermester og kommunestyre innført i 1862. Etter at Oberhausen fikk bystatus i 1874, ble det valgt ordfører. Også Osterfeld og Sterkrade hadde en ordfører, men med den kommunale sammenslåingen fikk man en hovedordfører.

Under perioden med nasjonalsosialisme ble ordføreren innsatt av den "Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti" (NSDAP). Etter andre verdenskrigen satte militærregjeringen i den britiske sonen inn en ny ordfører etter britisk modell. Deretter fantes det et kommunalt styre som ble valgt av innbyggerne, ordføreren valgtes av byens representanter. I tillegg fantes det en sjef for kommunestyret, men denne dobbelte ledelse ble avskaffet i 1997. I 1999 ble ordføreren valgt direkte for første gang.

Ordførere[rediger | rediger kilde]

Bürgermeister (Ordfører)

  • 1862–1889: Friedrich August Schwartz
  • 1889–1894: Friedrich Haumann
  • 1894–1906: Otto Wippermann

Oberbürgermeister (Hovedordfører)

  • 1906–1930: Berthold Otto Havenstein
  • 1930–1937: Dr. Wilhelm Heuser
  • 1938–1940: Wilhelm Eberhard Gelberg (NSDAP)
  • 1940–1942: Bernhard Legge (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP)
  • 1942–1945: Ernst Bollmann (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP)
  • 1945: Wilhelm Thyssen, kommissarisk
  • 1945: Karl Paul Haendly|Karl Haendly, kommissarisk
  • 1945–1946: Georg Kaessler, kommissarisk
  • 1946: Karl Feih (ZENTRUM)
  • 1946–1948: Luise Albertz (SPD)
  • 1948–1952: Otto Aschmann (CDU)
  • 1952–1956: Otto Pannenbecker, (ZENTRUM)
  • 1956–1979: Luise Albertz (SPD)
  • 1979–1997: Friedhelm van den Mond (SPD)
  • 1997–2004: Burkhard Drescher (SPD)
  • 2004–2014: Klaus Wehling (SPD)

Hovedordfører av Osterfeld

  • 1922–1929: Johann Kellinghaus

Hovedorfører av Sterkrade

  • 1916–1920: Prof. Dr. Otto Most (DVP)
  • 1922–1930: Dr. Wilhelm Heuser

Direktør av Kommunestyrelsen

  • 1946–1953: Georg Kaessler
  • 1953–1960: Anton Schmitz
  • 1960–1972: Dr. Werner Peterssen
  • 1972–1979: Raimund Schwarz
  • 1979–1991: Dietrich Uecker
  • 1991–1997: Burkhard Drescher

Kommunestyret har siden valget i 1999 58 medlemmer. Siden valget i 2004 er plassene fordelt slik:

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Oberhausen har også vennskapsforbindelser med byen Freital i Sachsen.

Transport[rediger | rediger kilde]

Motorvei

Oberhausen har god tilknytning til det nasjonale "Autobahn"-nettet:

Fly

Oberhausen har korte avstander til de nasjonale og internasjonale flyplassene i Düsseldorf og Köln/Bonn, dessuten til mindre flyplasser i Münster/Osnabrück, Dortmund og Weeze. I Essen og Dinslaker finnes det to regionale flyplasser.

Oberhausen Sentralstasjon
Jernbane

Allerede i 1847 fikk Oberhausen med linja Köln-Minden tilknytning til jernbanenettet. I dag stopper ICE International i Oberhausen. (Amsterdam Centraal – Utrecht Centraal – Köln Hauptbahnhof – Frankfurt (Main) / Basel.) Dessuten er Oberhausen stasjon i det nasjonale jernbanesystemet av "InterCity" hurtigtog, nattog (med linjer til Amsterdam og Milano/Warszawa) og regionaltrafikk. I Oberhausen-Osterfeld ligger Vest-Tysklands største fraktsentrum.

Lokaltrafikk

Lokaltrafikken gjennomføres av det lokale selskapet Stadtwerke Oberhausen AG, men enkelte linjer i samarbeid med selskaper fra Essen, Mülheim an der Ruhr, Duisburg og Bottrop. Med åpningen av shoppingsenteret CentrO innførtes et nytt buss- og trikkesystem med en gate gjennom hele byen som brukes bare av buss og trikk. I 1996 gjeninnførtes trikk i Oberhausen med trikklinjen 112 fra Mülheim Kaiserplatz til Oberhausen-Sterkrade. For lokaltrafikken gjelder tariffsystemet av VRR-tarifforbundet og NRW-tarifen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Stadttheater Oberhausen

Med mer enn tre millioner besøkende er Gasometer Oberhausen en av de mest populære museer langs den industri-kulturelle ruten gjennom Ruhrområdet, «Route der Industriekultur». Gasometer er en utstillingshall som er bygd om fra en tidligere fabrikkhall. I 1990-årene ble det åpnet et stort kjøpesenter, CentrO, på tomta til en gammel stålfabrikk. Byen har også en årlig kortfilmfestival siden 1954. Det finnes flere teatre og siden 1999 spilles også i et musical-teater, til begynnelsen av 2010 oppførtes "Tanz der Vampire" og siden mars 2010 spilles "Wicked – The Untold Story Of The Witches Of Oz".

Sport[rediger | rediger kilde]

Med mer enn 250 idrettsklubber har Oberhausen mange muligheter for å drive fysisk aktivitet. Ved siden av de tradisjonelle sportsgrenene finnes det også Square Dance, Cheerleading og Paintball. Den mest kjente idrettsklubben er Rot-Weiß Oberhausen, som ble grunnlagt i 1904. Mellom 1969 og 1979 spilte laget i 1. Bundesliga. Mellom 1998 og 2004 spilte RWO i 2. Bundesliga og spiller fortsatt i denne ligaen i 2008/09. Kvinnelaget til New Basket Oberhausen har gjort seg bemerket i tysk damebasketball, og endte på andre plass i den tyske toppserien i 2005. Tennisspillerne fra OTHC og ishockeylaget Revierlöwen Oberhausen spilte tidsvis også i øverste nasjonale liga. I 2007 rykket biljardlaget BC Oberhausen opp i første Bundesliga. De tre turnlagene med flest medlemmer er Turnerbund Osterfeld, TV Jahn Königshardt og Turnclub Sterkrade 1869.

Kjente personer fra Oberhausen[rediger | rediger kilde]

  • Willi Jürissen (1912–1990)
  • Heinz Schleußer (1936–2000)
  • Klaus Esser (1947–)
  • Willi Wühlbeck (1954–)
  • Gerburg Jahnke (1955–)
  • Michael Groschek (1956–)
  • Dirk Bauermann (1957–)
  • Christoph Schlingensief (1960–2010)
  • Rebecca Immanuel (1970–)
  • Marcel Landers (1984–)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Oberhausen – bilder, video eller lyd