Käthe Kollwitz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Käthe Kollwitz (født 8. juli 1867 i Königsberg, død 22. april 1945 i Moritzburg ved Dresden) var en tysk tegner, grafiker og skulptør. Hun hører til de mest betydningsfulle kvinnelige tyske kunstnere i det tyvende århundre.
Kollwitz laget tegninger, litografier, kobber- og trestikk, og var dessuten virksom som billedhugger. Hun skildret med stor innlevelse og kraftfull ekspresjonisme lidende og undertrykte, særlig barn og kvinner. En del av grunnen kan ligge i at hun opplevde å miste en sønn i et slag under første verdenskrig og et barnebarn i den andre verdenskrig.
Hun ble raskt erklært entartet av nazistene i 1930-årene, og fratatt stilling som professor. Under krigen laget hun bare mindre figurer, som hun ikke kunne vise fram.
En av hennes skulpturer, som viser en kvinne, med en liggende mannsfigur i fanget, er eneste figurative utsmykning i «Stillhetens hus» - et minnesmerke over alle forfulgte og fordrevne i verden. Huset står i Berlin. Der finnes også en mindre utgave av skulpturen i Käthe Kollwitz-museet, som ligger i en tverrgate til Kurfürstendamm, sammen med andre av hennes skulpturer og bilder.
Kollwitz mottok ordenen Pour le Mérite.
