Rotary International

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
StomatolskyltenStockholmCropped.jpg Denne artikkelens innhold ligner reklame.
Wikipedia er ikke et reklamemedium. Om emnet er relevant for en encyklopedi bør artikkelen bearbeides for å bli mer nøytral. Hvis emnet ikke er relevant, bør den i stedet merkes for sletting med malen {{Hurtigslett}}.Se diskusjonssiden for mer informasjon.

Rotary International er en upolitisk, humanitær, frivillig organisasjon som ble stiftet i 1905 av den amerikanske advokaten Paul Percy Harris.

Rotarys organisering[rediger | rediger kilde]

Rotary er organisert på klubb, distrikt og internasjonalt nivå. Hver rotarianer er medlem i sin egen klubb. Klubben er igjen medlem av et distrikt som igjen er medlem av Rotary International (RI). Klubbene velger sine egne ledere og har et betydelig selvstyre innenfor Rotarys lover.

Oppstarten[rediger | rediger kilde]

Rotary ble ble stiftet mens Harris var bosatt i Chicago og savnet verdiene som preget oppvekstmiljøet på hjemstedet hans i Vermont. Etter en søndagsmiddag hos en bekjent i Chicago i 1900 gikk de tur i nabolaget og passerte mange forskjellige bedrifter. Her fikk Harris idéen til en klubb for mennesker fra vidt forskjellige bransjer. Det skulle gå enda fem år før idéen ble satt ut i livet. Det første møtet ble avholdt 23. februar 1905, som deretter regnes som Rotarys fødselsdag.

Tanken bak etableringen av Rotary var at ledere for forskjellige foretak regelmessig skulle treffes i en kameratslig ånd for å lære hverandre å kjenne, utveksle erfaringer og støtte hverandre i deres bestrebelser på å drive hederlige virksomheter. Medlemskapet skulle begrenses til én representant for hver bransje eller hvert yrke. De skulle treffes hver uke etter tur på hverandres arbeidssteder. Med vekslende møtesteder kunne medlemmene lære mest mulig om hverandres yrker, fremme vidsyn, øke forståelsen og respekten for hverandre. Med utgangspunkt i den opprinnelige møteordningen foreslo Paul Harris at den nye organisasjonen skulle bære navnet Rotary.

Fire gründere[rediger | rediger kilde]

Fire menn fra helt forskjellige miljøer regnes som tét-gruppen i det som med årene ble til Rotary International. De fire var av nordamerikansk, tysk, svensk og irsk opprinnelse og hadde protestantisk, romersk-katolsk og jødisk tro. En var skredder, en gruveingeniør, en kullhandler og en advokat. Alle medlemmer i denne første rotaryklubben var innflyttere med samme behov for et vennskapelig miljø, for gjensidig inspirasjon og støtte.

Idéen viste seg å fylle et behov hos flere og flere. Medlemstallet i den nye klubben vokste raskt. Den første offisielle medlemsfortegnelsen fra 1905 inneholder 30 navn.

I 1908 ble den andre rotaryklubben stiftet i San Francisco, i 1909 ble det dannet ytterligere fem klubber, og da den første årskongressen (convention) ble arrangert i 1910, var 16 klubber etablert. Ekspansjonen var i gang. Paul P. Harris’ idé hadde vist sin livskraft.

Ekspansjonen[rediger | rediger kilde]

Paul Harris’ idé fant etter hvert klangbunn over hele verden. I 1912 ble de første klubbene i Europa etablert; i London, Dublin og Belfast. I og med spredningen endret organisasjonen navn til The International Association of Rotary Clubs, som i 1922 ble forkortet til Rotary International.

I årene som fulgte vokste organisasjonen raskt, til tross for første verdenskrig. I løpet av 1920-årene ble Rotary virkelig global, med spredning til hele det europeiske kontinent (Madrid 1921) og videre utbredelse til Syd- og Sentral-Amerika, Afrika, Australia og Asia. Allerede etter 20 år, i juli 1925, var det etablert 2096 klubber med ca. 108 000 medlemmer omkring i verden. Ved 75-års jubileet i 1980 var det over 18 000 klubber med ca. 850 000 medlemmer. I dag[når?] er det nærmere 32 000 klubber med over 1,2 millioner medlemmer i 166 land og geografiske regioner.

Etter første verdenskrig ble det etablert klubber i mange land i Øst-Europa. Men med kommunismens inntreden ble disse forbudt, hvilket de fortsatt er i Kina og på Cuba. Men i de fleste andre tidligere kommunistland er Rotary igjen på plass.

Service i enhver betydning av ordet har fulgt Rotary fra starten. Med den internasjonale utberedelse fikk samfunnstjenesten i klubbene sin forlengelse til internasjonal tjeneste. Under og etter 2. verdenskrig er det nettopp Rotarys engasjement på den internasjonale arena som har gjort organisasjonen anerkjent som en sentral Non Governmental Organization, med fast representasjon og på konsultativ basis i de fleste store internasjonale, offisielle organisasjoner, blant annet WHO, UNESCO, UNICEF, FAO, Organisasjonen for Amerikanske Stater, Organisasjonen for Afrikanske Stater og mange andre. Rotarys nære forbindelser med FN-systemet vises blant annet ved den tradisjon at Rotary Internationals president hvert år holder en tale i FN-bygningen i forbindelse med FNs charterdato, 24. oktober.

Rotary i Norge[rediger | rediger kilde]

Rotary kom til Norden og Norge med Kristiania Rotary Klubb 1. juni 1922 (charter-dato). Klubben ble konstituert på Rotarys fødselsdag 23. februar 1922.

Den norsk-amerikanske senator Olaf M. Oleson fra Fort Dodge Rotary Club, Iowa tok initiativ til etableringen av Kristiania-klubben. Ved byens navneforandring skiftet naturlig nok klubben navn til Oslo Rotaryklubb. Etter charterdato er Oslo Rotaryklubb også den eldste rotary-klubben i Skandinavia.

Oleson hadde deltatt på Rotary Internationals årskongress (Convention) i Edinburgh i 1921 – den første i Europa. Under et besøk i Norge tok han saken opp med gamle venner og henstilte til sin nevø, Ola Five, om å forsøke å få i stand en klubb i Kristiania. Den 13. oktober 1921 etablerte Five en organisasjonskomité med seg selv som sekretær. Trygve H. Wegge ble klubbens første president og ved utløpet av 1922 hadde klubben 17 medlemmer.

Fra Kristiania/Oslo bredte Rotary seg utover landet. Oslo-klubben ble etter hvert fadder for en rekke andre klubber – først for Stavanger og Bergen Rotary-klubber i 1924. Opprettelsen av det første rotary-distriktet i Norge – forøvrig også det første i Norden – fant sted i 1927 med Nils Parmann (Oslo RK) som den første distriktsguvernør. Norge fikk sin første Interact-klubb i 1964 (Oslo) og sin første Rotaract-klubb i 1969 (Gimle).

Inner Wheel, som opprinnelig var en klubb for rotarianeres hustruer, er nå en stor selvstendig organisasjon med lignende formål som Rotary. Den første Inner Wheel-klubben i Norge ble stiftet i Bergen og feirer i år[når?] sitt 70 års jubileum.

Norge er i dag et av de land med den høyeste rotarianer-tetthet. Ca. hver 300 innbygger er rotarianer. Norge er delt inn i 7 rotary-distrikter med til sammen 338 klubber og ca. 13 700 medlemmer. Over 10 prosent av disse er kvinner, og kvinneandelen øker.

H.M. Kong Harald V er æresguvernør for de norske rotary-distrikter og innehar Rotarys høyeste utmerkelse, Paul Harris Fellow.

Rotary Foundation[rediger | rediger kilde]

Med utgangspunkt i Paul P. Harris’ yrkesetiske og sosiale formål med Rotary, hadde organisasjonen fra starten klare mål med sin virksomhet. Men fokus på samfunnstjeneste og internasjonal tjeneste krevde finansiell støtte. Et viktig trinn i Rotarys historie var derfor opprettelsen av Rotary-fondet («The Rotary Foundation») i 1917. Rotary-fondet vokste med årene til å bli et kraftig virkemiddel i Rotarys arbeid for å støtte ungdom i utdannelse, internasjonal kontakt, lokale og globale samfunnsprosjekter og et utall av aktiviteter som etter hvert har hjulpet hundrevis av millioner mennesker.

De fire avenyer[rediger | rediger kilde]

Et annet merkeår er 1926. Da opprant ideen om de fire hovedveier: Klubbtjenesten, samfunnstjenesten, yrkestjenesten og internasjonal tjeneste. Fra 1927 ble de såkalte fire avenyer (The Four Channels of Service) rammen for handlingsprogrammet for all Rotary-virksomhet og idéen om å se på Rotary som en motorvei med fire kjørefelt. I utgangspunktet markerte Rotary-hjulet bevegelse og handling. Avenyene markerte Rotarys aktiviteter i full bredde..

Dermed har Rotary presentert seg som en heldekkende serviceorganisasjon, hvor innsatsen tilpasses den enkelte klubbs lyst og yteevne i forhold til både lokale og globale behov. Rotary driver service på alle tenkelige områder der klubbene ser behov for tjenesteyting. Som verdens første frivillige, uavhengige serviceorganisasjon har Rotary plass til alle med den ene ting til felles: Ønske om å vise uegennyttig service. Det er Rotarys misjon.

Sitt første emblem fikk Rotary allerede i stiftelsesåret 1905. Det forestilte et enkelt vognhjul i bevegelse i en støvsky. Det skulle symbolisere sivilisasjon og fremtid. I 1923 ble det nåværende tannhjulet til, med 24 tenner, 6 eiker og et kilespor som symbol for «arbeid – ikke hvile».

Rotary som mønster for andre[rediger | rediger kilde]

Som den første – i enhver betydning av ordet – globale, uegennyttige, konfesjonsløse, ubundne, frivillige serviceorganisasjon har Rotary tjent som forbilde for dannelse av andre betydelige serviceorganisasjoner, som Kiwanis International (1915), Lions Clubs International (1917) og Optimist International (1919). Kvinnelige serviceorganisasjoner, som Zonta International (1919)og Soroptimist International (1921), ble også bygget opp etter Rotarys mønster. Rotarybevegelsen har vært bidragsytere ved etableringen av mange velkjente, verdensomspennende organisasjoner, først og fremst FN og UNESCO. Med sine betydelige bidrag ved etableringen av FN ble grunnlaget lagt til at Rotary siden har vært delegert og hatt observatører ved de fleste FN-organisasjoner og møter.

PolioPlus-programmet[rediger | rediger kilde]

I tillegg til mange lokale og internasjonale prosjekter, har Rotary i de siste 25 årene[når?] arbeidet for utryddelse av poliomyelitt. Det startet i 1979 som en 5-årsplan for å skaffe og distribuere poliovaksine til 6 millioner barn på Filippinene. Inspirert av suksessen, begynte Rotary sin planlegging av det mest ambisiøse program i hele sin historie: Vaksinering av alle verdens barn mot poliomyelitt. Planen bygget på et samarbeid med internasjonale, nasjonale og lokale Rotary-klubber til utryddelse av polio. WHOs tidligere generaldirektør, Gro Harlem Brundtland, fremhever PolioPlus-programmet som det største helseprosjekt noensinne.[trenger referanse] Prosjektet har blitt en historie om helter og heltegjerninger og et eksempel på samarbeid mellom Rotary og WHO, UNICEF og CDC.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]