Oldermann
Oldermann, eller på dansk oldermand, er en tittel som særlig blir brukt om en formann i et håndverkslaug. Ordet ble tidligere brukt om ledelsen av det hanseatiske kontor i Bergen, men fra 1600-tallet om formennene i de gamle håndverkslaugene ellers i Norge. Oldermannen førte regnskap, skrev ut svennebrev og annet og stod ansvarlig for at medlemmene overholdt de faglige kravene til kvalitet. Oldermannen ble opprinnelig valgt av laugsmestrene, men ble siden ofte utpekt av magistraten. Vervet som oldermann gikk på omgang, og vanlig tjenestetid var to–tre år.
Ordet oldermann er lånt fra det middelnedertyske olderman eller alderman, som gammelengelske ealdorman, en politisk tittel som er kjent fra middelalderen og som gradvis utviklet seg via alderman til oldermann. Ordet ble tidligere også brukt om rådmann. Det engelske alderman var en folke- eller seinere kongevalgt høvding for et større distrikt hos angelsakserne. Etter 1882 var eldermen navn på den øverste fjerdedelen av et kommunestyre i England, Wales og Irland, og betegnelsen alderman er tatt i bruk i flere andre engelskspråklige land, bl.a. i USA.
Aldermand kunne på dansk bety «formann for bylaget». På svensk kan ålderman også brukes om äldste, det vil si «eldste». Eldste (på gresk presbyteros, fransk anciens og engelsk elders) er en urkirkelig æres- og embetstittel, overtatt fra jødedommen. Betegnelsen brukes også om en (valgt) formann for et gilde, laug eller gruppe av håndverksmestere.