Sitat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sitat er et litterært eller kunstnerisk fragment, større eller mindre, som gjengis fra en annen kilde. Sitatet er i de fleste tilfeller mer eller mindre uforandret, hvilket f.eks. skiller sitatet fra referaret. Sitater blir brukt i svært mange sammenhenger, både i muntlig og skriftlige framstillinger. Det er vanlig folkeskikk å merke sitater med anførselstegn slik at det ikke er tvil om at en har hentet sitatet fra andre. Også av hensyn til opphavsretten bør kilden nevnes. I foredrag og taler innledes sitatet vanligvis med en henvisning til hvor eller hvem man har lånt det fra. Etter som åndsverkloven inneholder egne sitatregler, er det i utgangspunktet fullt tillatt å sitere. Men åndsverkloven oppstiller samtidig klare grenser.

Sitatskikk og opphavsrett[rediger | rediger kilde]

Det å støtte seg på hva andre har gjort er en nødvendighet, og har gitt opphav til mange og tildels ganske kompliserte måter å håndtere dette på. Det vanlige er å merke sitatet på måten som er bestemt for den type publisering, og oppgi hvor det stammer fra, enten der og da, eller i egen liste.

Både ordtak og stående uttrykksmåter er på sitt vis en form for sitater, men oftest av ukjent opphav. Disse er vanligvis så allment kjent at de ikke behøver oppgis som sådanne.

Sitat gir kke rett til ukritisk kopiering av tekst og bilder man for eksempel finner på Internett. Det kalles også på norsk Copyvio, (eng:Copy violation) eller kopilovbrudd. Slikt kan sies å være kanskje lovlig til privat bruk, avhengig av hva og hvordan. (Jf. pågående diskusjoner om fildeling.) Det er ikke lov å flytte slike ting fra en tekstleverandør til en annen, som for eksempel Wikipedia. Wikipedia er derimot «allemannseie», men bør brukes med skjønn og gjerne med sitatmerking.

I dagliglivet og til festbruk[rediger | rediger kilde]

Sitater er mye brukt fordi en formulering gjort av en annen kanskje er bedre egnet til å få fram viktige poenger i en samtale eller diskusjon. Når en så klok person har sagt det så godt, blir det ikke mer å si om den saken.

Sitater av hva motparten har sagt tidligere, gjerne i andre sammenhenger, er en måte å la ham eller henne «møte seg selv i døra» på. «Kall meg hva som helst – gjerne Frognertrikken» sa skribenten Odd Eidem i en debatt om konservatisme. Berge Furre fikk ordet og la ut om Frognertrikkens fortreffelighet – som nedlagt historisk fenomen. Eidem sa ikke mer i den debatten som gikk på NRK fjernsynet for en god del år siden.[trenger referanse]

Mange korte sitater er så vel kjent at de er blitt til fyndord og ordspråk. Dersom de ellers blir for lange, kan de bli stående uttrykk som forutsetter at begge parter forstår bakgrunnen for uttrykket. Eksempler på det siste er sisyfosarbeide og augiasstall, begge med bakgrunn i gresk mytologi. En annen slektning av sitatet er aforismen. Den danske dikteren Kumbels underfundige gruk er flittig sitert.

Vitser er en annen form for frie sitater.

Bruken av sitater og vitser er så viktige og populære at det er gitt ut egne sitatleksika og en mengde vitsebøker. Disse er viktige hjelpemidler for de som skal holde taler eller være toastmastere i selskapelige sammenhenger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

På norsk[rediger | rediger kilde]

På utenlandsk[rediger | rediger kilde]