Eksamen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
En eksamen er en avsluttende prøve ved en skole, et kurs eller et studium. Det finnes både praktisk og teoretisk eksamen.
Innhold |
[rediger] Videregående utdanning i Norge
En eksamen i videregående skole i Norge foregår i ett enkelt fag som vanligvis er tilfeldig valgt av alle fagene eleven har drevet med samme året. Man kan ha flere eksamener på ett år, det vanligste er en praktisk og en teoretisk eller to teoretiske av forskjellige typer.
[rediger] Praktisk eksamen
En praktisk eksamen er en eksamen hvor man praktiserer det man har lært. For en student på naturbruk-linja, kan dette for eksempel være å gjennomføre et oljeskifte på en traktor. På yrkesfaglig retning i videregående utdanning er en praktisk eksamen vanlig, mens eksamener på ungdomsskolen og allmennfaglig videregående utdanning er nesten utelukkende teoretiske.
[rediger] Teoretisk eksamen
En teoretisk eksamen deles opp i to undergrupper: muntlig og skriftlig.
[rediger] Skriftlig
Under en skriflig eksamen får eleven som regel beskjed om faget 24 timer før selve eksamen, og i denne tiden skal han studere stoffet. Under selve eksamen har elever og lærere ikke lov til å snakke. Eleven skal sitte med pulten sin. Om det er en matteprøve, har eleven ikke lov til å bruke mobiltelefonen som kalkulator. Dette forhindrer at elever kan sende hverandre meldinger under eksamen.
På enkelte skoler får man føre inn på data, men på de aller fleste skoler får eleven bare lov til å bruke penn eller blyant og viskelær, eventuelt kalkulator, linjal og andre mattehjelpemidler, og et ark. En vanlig skriftlig eksamen varer rundt fem timer.
[rediger] Muntlig
Her har man en sensor, en eksaminator og en elev. Eleven får vanligvis beskjed om et fag dagen før, og så et emne en halv til to timer før selve eksamen. Tiden fram til eksamen er da forberedelsestid, hvor eleven har tilgang på lærebøker og lignende, og kan skrive notater som han kan ha med inn i eksamensrommet.
Under selve eksamen stiller eksaminatoren (som som regel er elevens vanlige lærer) spørsmål til eleven, som denne må svare på etter beste evne. Om eleven setter seg fast, skal eksaminatoren prøve å få eleven på rett spor igjen. Sensor sitter i bakgrunnen og hører på, men kan også velge å stille spørsmål til eleven.
[rediger] Juks
Under eksamen slås juks hardt ned på, og kan føre til at eleven stryker hele skoleåret og må gå det om igjen. Om det blir oppdaget juks på en eksamen, vil alle som har deltatt i juks stryke. I enkelte tilfeller kan den som tas for juks også fratas retten til å ta eksamenen på nytt innenfor et gitt tidsrom.
[rediger] Feil i eksamensoppgaver
Det er begått flere feil i eksamensoppgaver. Blant annet i Mattematikk R1 eksamnen våren 2008 da en skrivefeil av nevneverdig størrelse, førte til forvirring og endte med at elevene «synsynet» seg fram til løsningsalternativet i en av oppgavene. Oppgaven ble aldri annulert.[1] Vinteren 2008 var det også en skrivefeil i forberedelsesarket til Engelsk 1. klasse studiespesialisering, der en parantes aldri har blitt avsluttet.
[rediger] Ungdomsskoleeksamen
På ungdomsskolen er det to eksamener. En muntlig og en skriftlig. Eksamene holdes om våren i 10. trinn.
[rediger] Skriftlig
I skriftlig kan eleven komme opp i norsk, engelsk eller matematikk. Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i noen dager før. Etter å ha fått vite faget, får elevene et informasjonshefte som tar opp ett/flere viktige temaer på eksamen. Nytt for 2006 er at hver skole kan komme opp i flere ulike fag, før trakk skolen ett fag som alle fikk. Nå kommer kanskje 10A opp i norsk, 10B og 10C opp i matematikk, mens 10D og 10E kommer opp i engelsk. Dette stemmer egentlig godt overens med det som er normalen for hvilke fag man kommer opp i; 20% (1/5) pleier å komme opp i norsk, 40%(2/5) pleier å komme opp i matematikk og 40% (2/5) pleier å komme opp i engelsk.
[rediger] Norsk
Etter å ha fått vite faget får hver elev ett informasjonshefte. Informasjonsheftet tar opp aktuelle temaer og skal danne grunnlaget for den første eksamensdagen som er fagrelatert. Den dagen må eleven skrive en fagtekst/sakprosa, aktuelle sjangre er artikkel, kåseri, essay. Sjangre som er i grenseland er dagbok og dikt. Eleven lager både sin oppgave og overskrift helt selv. Eleven velger selv om den vil skrive på bokmål eller på nynorsk, det språket eleven ikke valgte må den bruke på den andre eksamensdagen. På den andre eksamensdagen får hver elev ett hefte med mellom fem og 10 oppgaver. Oppgavene er forskjellige, noen har kanskje allerede oppgitt tittel, felles er at de tar opp emner fra informasjonsheftet. På denne dagen skal eleven skrive en skjønnlitterær tekst. Aktuelle sjangre er novelle, fortelling og eventyr. Eksamensdagen varer i fem timer (09.00-14.00), men de elever som skriver med respons kan få sitte lengre.
Norsk eksamen i grunnskolen varer nå bare èn dag. Halve dagen går til bokmål, halve til nynorsk
[rediger] Matematikk
Som i norsk får eleven også her et informasjonshefte. Heftet går gjerne dypere inn i matematiske områder enn det læreboken gjør. I 2006 tok informasjonsheftet opp temaer rundt måleenheter og potenser. Heftet tok faktisk opp emner fra videregående skole når det gjaldt potenser. I tillegg er det i heftet en oppgave som du skal finne opplysninger til på internett, disse opplysningene vil man få bruk for på eksamensdagen. I 2006 handlet oppgaven om å finne pris og åpningstider for ulike severdigheter i Norge. Eksamenen varer i fem timer (09.00-14.00), men elever som har levert inn minst èn oppgave på datamaskin får 30 minutt mer til disposisjon.
[rediger] Muntlig
I muntlig eksamen kan elevene komme opp i norsk, engelsk, matematikk, natur- og miljøfag, samfunnsfag eller religion, livssyn og etikk, og fra 2009 kan man komme opp i andre fremmedspråk (fransk, tysk, spansk etc.).[2] Da får elevene oppgaven 48 timer før eksamen. Elevene lager et foredrag hjemme som de holder for en fremmed sensor og faglærer. Hver elev får 30 minutter å holde foredrag. Det er også mulig å gå opp i grupper og par. Da blir tiden lagt sammen. Eksempel: To elever á 30 min hver = 60 min totalt. Tre elever á 30 min hver = 90 min totalt.
