Slaget på Isted Hede

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget på Isted Hede
Konflikt: Treårskrigen
Slaget på Isted Hede
General Schleppegrell ved Isted. Maleri av Otto Bache fra 1896
Dato 25. juli 1850
Sted Isted i Slesvig eller Sønderjylland
Resultat
Dansk seier
Parter
Flag of Schleswig-Holstein.svg Slesvig-Holsten Danmark Danmark
Kommandanter
Karl Wilhelm Freiherr von Willisen Gerhard Christoph von Krogh
Styrker
26 800 37 500
Tap
534 døde
1 202 sårede
845 døde
2 405 sårede
Første slesvigske krig
BovSlesvigOversøNybølDybbølEckernförde FjordDybbølKoldingGudsøÅrhusDybbølHelgolandFredericiaIsted HedeJagelMysundeFriedrichstadtLottorp

Slaget på Isted Hede 25. juli 1850 er det største slag i danmarkshistorien før andre verdenskrig. 40 000 danske soldater kjempet mot 34 000 slesvig-holstenere ved Isted nordvest for Slesvig.

Etter russisk press hadde Preussen trukket seg ut av krigen og slesvig-holstenerne sto alene igjen, men mange tyske frivillige meldte seg under den slesvig-holstenske trikolor.

Den danske hæren under general Krogh var nå overlegen i antall, og den var bedre utdannet enn fiendens hær. Den tyske øverstbefalende var den prøyssiske generalen von Willisen.

Imidlertid inntok slesvig-holstenerne en sterk forsvarsstilling ved Isted hvor passasjen rundt landeveien Flensborg-Slesvig var innsnevret av moser og sjøer. Forsvaret hadde dermed en stor fordel.

Kampene ble innledet kl. 1 om natten, og særlig de innledende angrepene var kostbare for de danske styrker. Mange av hærens beste offiserer utviste stort mot, muligens dumdristighet, og ble drept. Det kom til harde kamper ved landsbyene Isted og Øvre Stolk, og ved 8-tiden om morgenen var situasjonen for danskene kritisk. I løpet av de neste timene lysnet det imidlertid, og ved middagstid ga general Willisen ordre til tysk tilbaketog.

På dansk side falt det 845 mann, deriblant general Schleppegrell og oberst Læssøe. Slesvig-holsteinerne hadde 534 falne.

Etter seieren ved Isted tok den danske hæren stilling på Dannevirke.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]