Hungersnøden i Irland 1845–1849

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samtidig tegning av Bridget O'Donnel, en irsk kvinne rammet av hungersnøden og hennes to barn

Hungersnøden i Irland 1845-1849 (på irsk kjent som An Gorta Mór eller An Drochshaol / På engelsk The Great Famine) viser til en sultkatastrofe i Irland og dens ettervirkninger. Hungersnøden ble forårsaket av sykdom på potetavlingene fra Phytophthora infestans, en parasitt som ved å angripe potetavlingene ødela den primære matkilden for mange irske familier.

Selve potetpesten forklarer den umiddelbare hungersnøden, men utviklingen ble også forsterket av andre faktorer med økonomisk, politisk og religiøs bakgrunn. Det er anslått at en million irere, eller 12 % av befolkningen omkom, de fleste dødsfallene som et resultat av hungersnødsrelatert sykdom. Ytterligere en million er anslått emigrerte til Storbritannia, USA, Canada og Australia. Til sammen falt befolkningen mellom 20% og 25%.

Hungersnøden forekom i en periode hvor det britiske imperiet var i sterk utvikling. Sultkatastrofen hadde en ødeleggende effekt på Irland og preget landet i generasjoner fremover. Irlands befolkning fortsatte å synke de påfølgende 70 år og ble så stabilisert på halvparten av hva det hadde vært før katastrofen. I den vestlige delen av Irland ble ikke befolkningen stabilisert før i 2006, over 160 år etter nødsårene.

Landbruket i Irland var preget av store jordegodseiere som leide ut mindre bruk til leilendinger. Jordeierene bodde vanligvis i London og kom av og til til Irland for å innkreve jordleien. Det ble produsert mye kjøtt og meieriprodukter som for en stor del ble eksportert til England for å skaffe penger til å betale jordleia. Poteter ble dyrket til leilendingenes eget kosthold. Når potetavlingene sviktet ble kjøtt og meieriprodukter fremdeles eksportert til England mens leilendingene og deres familier sultet. Mange familier opplevde å bli kastet ut fra hus og dyrket mark på grunn av manglende betaling av jordleie. Denne historien er en viktig faktor i irenes hat mot engelskmenn og England.