Liv Kyllingstad Godin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liv Kyllingstad Godin
Liv Kyllingstad Godin signerte sin bok Aldri for gammel i 2008. Foto: Jarle Vines
Født5. mars 1918Rediger på Wikidata
Død2. jan. 2012Rediger på Wikidata (93 år)
BeskjeftigelseMisjonær Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Liv Kyllingstad Godin (født 5. mars 1918 i Gjesdal i Rogaland, død 2. januar 2012 samme sted) var en norsk misjonær for Baptistsamfunnet. Hun var utdannet lærer. Fra 1987 arbeidet hun i Kongo med å anlegge veier, broer, sykehus, skoler og mye annen infrastruktur, som Kongos myndigheter ikke kunne anlegge.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Godin reiste til Nord-Kongo som lærer og misjonær i 1946 og har vært i besittelse av et brennende engasjement for nasjonen siden den gang. Etter tyve år, i 1966 måtte hun og ektemannen Jacques avbryte oppholdet, på grunn av borgerkrig. De neste tyve årene ble tilbrakt hjemme på Ålgård i Gjesdal, hvor hun var lærer. Ektemannen Jacques døde, i 1982. Da hun fikk pensjon, reiste Godin tilbake til Kongo.

Det meste av tiden som pensjonist, bodde Liv Kyllingstad Godin i Bili. Her brukte hun sin tid og kunnskap for lokalbefolkningens beste. Delvis med egen pensjon og delvis med innsamlede midler stod hun for finansieringen av bygging av veier, skoler og sykehus.[1] Per 31. august 2008 hadde hun finansiert, prosjektert og vært leder for arbeidet på syv skoler, en flyplass, tre kirker, fem pastorboliger, fem lærerboliger, ett sykehus samt tolv broer. Hennes største innsats var imidlertid den 155 meter lange broen over Api-elven.

I august 2008 fullførte hun oppføringen av kombinert sykehus og helsestasjon i Bili og med å få finansiert et røntgenapparat samt et lite tilbygg til sykehuset, hvor maskinen skulle bli plassert. I slutten av september 2008 ble det utgitt en biografi om Godin.

Godin ble begravet fra Ålgård Baptistkirke den 6. januar 2012.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Godin ble i 1999 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.[2] I 1999 ble hun av leserne i Stavanger Aftenblad, kåret til «Århundrets Rogalending», for sin innsats for lokalbefolkningen i Kongo. I 2004 fikk hun Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen[1].

Biografier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stokka, Odd Kristian. Fullsatt kirke tok avskjed med Århundrets rogalending.[død lenke] Stavanger Aftenblad. 6. januar 2012.
  2. ^ Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet, kongehuset.no.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]