Ganymedes (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Byste av Ganymedes

Ganymedes var i gresk mytologi og sagn den skjønneste av de dødelige. Ganymedes var sønn av Trojas stammeheros, Tros. Han var Zevs' munnskjenk og elsker i Olympos, men det finnes ulike versjoner om hvordan han ble det. En myte sier at Zevs så Gamymedes en dag mens han gjette sauer på Ida-fjellet i Frygia. Zevs ble øyeblikkelig forelsket, og sendte en ørn som bortførte Ganymedes. Som kompensasjon for tapet av sønnen ga Zevs Tros to fantastiske hester, som Herakles senere fikk av Tros mot å bekjempe et sjøuhyre som truet Troja. I følge en annen versjon av myten ble Ganymedes kidnappet av Eos for å bli hennes elsker. Zevs tok så Ganymedes fra henne, men til gjengjeld ga han Eos' mann, Tithonus, evig liv.


Enkelte har hevdet at myten om Ganymedes ble brukt for å retferdiggjøre homofili i den greske kulturen.[1]

I kunsten har Ganymedes ofte blitt gjengitt sammen med ørnen, den kanskje mest kjente fremstillingen er Leokhares bronsegruppe fra det fjerde århundredet.

[rediger] Referanser

  1. ^ http://www.pantheon.org/articles/g/ganymede.html
mytologistubbDenne mytologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Personlige verktøy
Opprett en bok