Ganymedes (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den vakre Ganymedes i gresk mytologi framstilt med slåhjul som symbol på ungdom og hane som kjærlighetsgave fra Zevs. Tegning fra attisk rødfigurkeramikk ca. 500-490 f. Kr.
Den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsens neoklassisistiske skulptur fra 1817 av Ganymedees i frygisk lue som gir ørnen drikke. Fra Thorvaldsens Museum i København.

Ganymedes (gresk: Γανυμήδης) var i gresk mytologi og sagn den skjønneste av de dødelige. Ganymedes var sønn av Trojas hersker Tros (som det ble sagt var eponym for stedsnavnet Troja).

Ganymedes var Zevs' munnskjenk og ble elsket i Olympos, men det finnes ulike versjoner om hvordan han ble det. En myte sier at Zevs så Gamymedes en dag mens han gjette sauer på Ida-fjellet i Frygia. Zevs ble øyeblikkelig forelsket, og sendte en ørn som bortførte Ganymedes. Som kompensasjon for tapet av sønnen ga Zevs Tros to fantastiske hester, som Herakles senere fikk av Tros mot å bekjempe et sjøuhyre som truet Troja. I følge en annen versjon av myten ble Ganymedes kidnappet av Eos for å bli hennes elsker. Zevs tok så Ganymedes fra henne, men til gjengjeld ga han Eos en ektemann, Tithonos.

Det har blitt hevdet at myten om Ganymedes ble brukt for å rettferdiggjøre homofili i den greske kulturen. [1]

I kunsten har Ganymedes ofte blitt gjengitt sammen med ørnen, den kanskje mest kjente fremstillingen er Leokhares' bronsegruppe fra 399-tallet f.Kr.. En marmorkopi er bevart i Vatikanet.

Referanser [rediger]

  1. ^ Gibson, Mia: «Ganymede», Pantheon.org


mytologistubbDenne mytologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.