Symposion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kvinnelig aulos-musiker underholder mannlige deltakere ved et symposion. Attisk rødfigurmaleri på kratér, ca. 420 f.Kr.

Symposion (gresk: συμπόσιον, symposion, fra συμπίνειν, sympinein, «å drikke sammen, sym- «sammen» + posis «drikk») var i antikkens Hellas et drikkegilde.[1][2] Blant litterære verker som beskriver eller foregår ved et symposium er to dialoger med Sokrates, Platons Symposion og Xenofons Symposion, foruten også en rekke greske dikt som elegiene til Theognis fra Megara. Symposia (flertall av symposion), eller symposier, er også framstilt i gresk og etruskisk billedkunst.[1] En tilsvarighet i det romerske samfunn et det latinske begrepet convivium.[1][2] I Sparta inngikk symposiet i de fellesmåltider, syssitier, som alle borgerne var forpliktet til å delta i.

Bakgrunn og sosial anledning[rediger | rediger kilde]

Scene fra et festmåltid i Athenes tempel, 500-tallet f.Kr.

Det gresk symposion var viktig sosial institusjon. Det var et forum for menn av god familie å komme sammen for å diskutere, skryte, drive sammensvergelser, eller ganske enkelt å kunne drikke sammen med andre. De ble jevnlig holdt for markere i festlig lag at unge menn ble introdusert inn i det aristokratiske samfunn. Symposier ble også holdt av aristokrater for å feire særlige begivenheter, slikt som seiersfester ved idrettslige eller poetiske tevlinger. Det var en form for sosial stolthet å kunne delta.

Symposion begynte vanligvis ved skumringstiden. Straks gjestene kom til huset hvor symposionet ble holdt tok de av seg skoene. Slaver ville vaske deres føtter og vise dem inn til et særskilt rom som vanligvis var andrōn (ἀνδρών), mennenes rom i husholdningen. Deltakerne, symposiaster, kunne slenge seg ned på venstre albu på en benk med puter som var stilt opp langs tre av veggene unna døra. Når alle gjestene hadde funnet deres plass, ville slaver gi dem oinokhoe og lekane for å vaske hendene. De kunne også bære en blomsterkrans på. Festlighetene kunne bli begynt med en propoma («kjærlighetskopp»), et beger med krydret vin som man nippet til før man spiste.[3]

Grunnet begrensningen i plass var det mellom sju og ni benker, noe som gjorde det praktisk mulig med mellom fjorten og tjuesju deltagere.[4] En annen beregning har gitt et antall på mellom sju og femten benker og mellom fjorten og tretti deltakere ved «en standard størrelse for et drikkeselskap».[5] Om unge menn, efebes, deltok, var det for å utdanne dem, la dem lytte symposiastenes samtaler, og lære verdien av sin samfunnsklasse. [3] De lå ikke henslengt, men var forventet å sitte rett opp og ned.[6] I oldtidens Makedonia var hovedfokuset for denne sammenkomsten ikke drikkingen, men jakten forut, og unge menn fikk først lov til å lene seg bakover på benken etter at de hadde drept sitt første villsvin. Makedonsk symposion fungerte som sosialt ritual til den eldre voksenverden. Harde makedonske fyllefester, som de var beryktet for, eksisterte i flere andre sammenhenger.

Det ble servert mat og vin, og det var underholdning. Avhengig av anledningen var det spill, sanger, piker eller gutt som spilte på fløyte, slaver som gjorde ulike utførelser, og tidvis var det innleid underholdning. Symposier ble ofte holdt ved særskilte anledninger. De mest berømte symposier av alle, ettersom de er blitt beskrevet av filosofen Platon i en av hans dialoger, ble holdt av poeten og tragedieforfatteren Agathon i anledningen hans første seier i dramatevlingen i festivalen Dionysia i år 416 f.Kr. I henhold til Platon ble festen forstyrret av en uventet gjest da den unge Alkibiades ramlet inn fra et annet symposion, ganske full og nærmest naken. I alle dannete symposier ble en rekke emner diskutert, fra filosofi og politikk, til kjærlighet og forskjellene mellom kjønnene.[7][8]

Drikkingen[rediger | rediger kilde]

En slave passer på en full gjest som kaster opp.
Pietro Testa (1611–1650): Den drukne Alkibiades forstyrrersymposion (1648).

Et symposion kunne bli overvåket av en «symposiark» (symposiarkhos), valgt ved loddtrekning eller av verten selv, som ville ta beslutning om hvor sterk vinen for kvelden skulle være, avhengig av hvor seriøs diskusjonene var ment å være eller om hovedhensikten for kvelden var av langt lettere art. Grekere og romere serverte drakk vinen blandet med vann i et stort kratér (et blandingskar for vann og vin) som var oppstilt midt i rommet. Kratéret var så stor at det krevde to tjenere å bære det og vinen ble servert fra egne krukker (οἰνοχόη, oenokhoe). Å drikke vinen ublandet ble betraktet som noe kun barbarer eller makedonere drev på med. En del formaliteter var viktige, blant annet drikkeoffer (gresk loibe eller sponde, latin libatio), det vil å helle ut en liten mengde vin til ære for ulike guddommer eller en avdød kjenning. Drikke ble servert i boller av keramikk eller metall av slaver, de være seg unge menn eller kvinner.

Det var imidlertid en del ulikheter mellom romerske og greske skikker. Et romersk symposion serverte vinen før, med, og etter at maten var servert, og kvinner kunne delta. I et ekte gresk symposion ble vinen først drukket etter at deltakerne hadde spist, og kvinner fikk ikke lov til å delta.[9]

I et bevart fragment fra et ellers tapt komedie, Semele eller Dionysos, av Euboulos fra ca 375 f.Kr. lar dikteren Dionysos, den ekstatiske vinguden, beskrive skikkelig og uskikkelig drikking:

Sitat For fornuftige menn forbereder jeg kun tre kratér: en for helse (som de drikker først), den andre for kjærlighet og glede, og den tredje for søvn. Etter at den tredje er tømt går kloke menn hjem. Det fjerde kratér er ikke mitt, det tilhører dårlig oppførsel; det femte er for roping, det sjette for grovheter og fornærmelser; det sjuende er for slåssing; det åttende er for å ødelegge møblene; det niende er for nedtrykthet og dårlig humør; det tiende er for galskap og bevisstløshet. – Euboulos[10] Sitat

Det var antatt at gudene likte vin som alle andre, men Dionysos viste at det var begrensninger.[11] Antikkens grekere hadde også en forestilling at prosessen å drikke vin var å komme i kontakt med det guddommelige. Den dag i dag kan man si at en bestemt vin er guddommelig.[12]

Innenfor den greske dyd om moderasjon,[13] var det forventet at symposiarken hadde ansvar for holde drikkelaget innenfor grensene av dannet oppførsel, men gresk litteratur og vasemaleri har indikert at begrensningen med det tredje kratér ikke alltid lot seg overholde. Det fortelles at ved et symposion rant vinen unna og rusen steg deltakerne til hodet i den grad at de ble overbevist om at de var på et skip i full storm. For å holde skipet flytende begynte de å kaste møbler og annen last overbord, og flere forbipasserende fikk tunge gjenstander i hodet. Da den allmenne freden var brutt, kom det folk til og fikk lagt deltakerne i jern.[14]

Vin og poesi[rediger | rediger kilde]

Kottabos-musiker som slenger fra seg bunnfallet i vinen. Attisk rødfigurmaleri på kyleks (drikkebolle), ca. 510 f.Kr.

Medlemmene av symposionet underholdt hverandre med diskusjoner, lesning av poesi, sanger, gåter, musikk og dans, og kunstneriske framvisninger.[15] Drikkingen kan ha vært de opprinnelige emner for lyrisk poesi ettersom symposion var anledning for det meste av antikkens poesi. I henhold til en forsker er «lyrikkens historie historien til symposion», og en annen, Oswyn Murray, hevder at «arkaisk poesi er bortimot i alle dens aspekter (med kanskje unntak av en del politisk elegier og religiøs korlyrikk) ble utviklet innenfor symposision - først av poeter som selv var medlem av symposisk gruppe (Alkaios, Sapfo), og senere av profesjonelle symposiske poeter som Anakreaon[16] Sistnevnte og hans tilhengere gir bare mening på en bakgrunn i de festligheter hvor vin og ord kommer sammen. Drikkeviser og tilsvarende poesi fortsatte å være et uttrykk ved festlige hendelser, og selv poesi som var frigjort fra symposions sammenheng, fortsatte å reflektere den ved å henvise til øyeblikket i motsetningen til eksempelvis kjærlighetspoesi som oppholdt seg i fraværet framfor tilstedeværelsen.[17]

«Vin, drukket med måte, spilte en vesentlig rolle i gresk selskapsliv, og drikkelagene, symposiene, lå på et høyt nivå, ofte med dypsindige samtaler og sang»: [18]

Sitat Drikk og ny og vær glad, hør vakre taler og sanger!
Alt hva framtiden byr, ligger i gudenes hånd.[18]
Sitat

Vinen for dikteren Alkaios fra øya Lesbos, en samtidig med Sapfo på 600-tallet f.Kr., er nesten med i all hans diktning. Ethvert påskudd for å komme sammen og drikke synes godt nok, enten grunnen var politikk, kalenderen eller kun av privat art. Den romerske dikteren Horatius, som hadde Alkaios som sitt store forbilde, etterlignet ham i en i jubelode, konkluderte på et vis var typisk Alkaios: Nunc est bibendum, «Nå skal det drikkes!»[19]

Underholdning[rediger | rediger kilde]

Scene fra drikkelag i den etruskiske «Leopardgraven», italiensk Tomba dei Leopardi.

Poesi og musikk var sentralt ved gledene i symposionet. Normalt ville ikke athenske kvinner delta, og den eneste anledning hvor hennes selskap ble akseptert var om hun var husfrue, eller om hun var en musiker som spilte på aulos, en danser eller en hetære.[3] En hetære forventet å holde menn med selskap og underholde dem intellektuelt.[20] En eller flere hetærer kunne bli leid inn for å drive dannet samtale, opptre og spille musikk. Blant de instrumenter som kvinner kunne spiller var aulos, et gresk treblåseinstrument, tidvis sammenlignet med obo. Om det en form strengeinstrument ble benyttet, var barbiton ofte valgt.[21] Slaver og unge gutter kunne også skaffe underholdning.

Gjestene selv deltok aktivt i underholdningen og tevlinger. Et ferdighetsspill som ble spilt var kottabos hvor man kaster en liten mengde vin fra en kyliks mot et mål. Dette krever betydelig fingerferdighet, og det å være flink i kottabos ble regnet som like gjevt som å være god i en idrett som spydkast. Et annet trekk var skolion, drikkesanger av enten patriotisk eller grov vesen, framført konkurrerende hvor en symposiast framført en del av en sang og en annen var forventet til å improvisere slutten på den. Som i Aristofanes' komedie Vepsene (linjene 1219-1249) kunne en grein gå fra person til person for å indikere hvem som skulle synge.[3] De kunne også konkurrere i retoriske tevlinger, hvilket er grunnen til ordet symposion, som symposium har fått betydningen enhver hendelse hvor flere taler blir holdt, eller møte om et bestemt emne.[22][23]

Billedframstilling[rediger | rediger kilde]

I gresk vasemaleri er symposiaster som synger til akkompagnement av aulos. Symposier var et yndet emne for athenske vasemaleri i den klassiske perioden. [3] Kunsthistorikeren Richard T. Neer har argumentert at hovedfunksjonen for attisk keramikk var til bruk i symposion.[24]

Etruskisk kunst viser scener av fester som minner om gresk symposion. Det er en åpenbar forskjell ved at kvinner deltar mer helhjertet enn de gjorde i andre deler av det etruskiske samfunn. Som med mange andre greske skikker, ble det estetiske rammeverket for symposion også overtatt og tilpasset av romerne under betegnelsen comissatio. Disse avslører at det innebar drikking av gitt mengde vin og det ble overvåket av en seremonimester utpekt for anledningen. En annen versjon av symposion var convivium.[25][26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Garnsey, Peter (1999): Food and Society in Classical Antiquity, Cambridge University Press, s. 136
  2. ^ a b Phang, Sara Elise (2008): Roman Military Service: Ideologies of Discipline in the Late Republic and Early Principate, Cambridge University Press, s. 263–264.
  3. ^ a b c d e «The Symposion», Ime.gr
  4. ^ Taplin, Oliver (2001): Literature in the Roman World, Oxford University Press, s. 47
  5. ^ Murray, Oswyn (2014): «Symposium» i: The Oxford Companion to Classical Civilization (red. Hornblower & Spawforth), s. 762-763
  6. ^ Xenofon: Symposion, 1.8
  7. ^ McGrath, Elizabeth (1983): «'The Drunken Alcibiades': Rubens's Picture of Plato's Symposium» i: Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, Vol. 46, s. 228-235
  8. ^ Winter, Benjamin Paul (2013): «Madness Summoning Truth?: The Role of Alcibiades in Plato’s Symposium», Academia.edu
  9. ^ Gately, Iain (2008): Drink: A Cultural History Of Alcohol. New York: Penguin Group. ISBN 978-1-592-40464-3. s. 32
  10. ^ Peters, Michael A. (2011): «In Vino Veritas: In Wine the Truth» i: Journal of Aesthetic Education, Vol. 45, No. 3, s. 114-117
  11. ^ In the company of Dionysos (PDF)
  12. ^ Sterling, Richard; Dacakis, Georgia; Reeves, Kate (2002): Greece, Lonely Planet, s. 81
  13. ^ Ancient Ethical Theory, sitat: «In the ancient world, courage, moderation, and justice were prime species of moral virtue.»
  14. ^ Sterling, Richard; Dacakis, Georgia; Reeves, Kate (2002): Greece, Lonely Planet, s. 82
  15. ^ Xenodon: Symposion, 2,1-2
  16. ^ Roth, Marty (2005): Drunk the Night Before: An Anatomy of Intoxication, University of Minnesota Press, s. 19
  17. ^ Roth, Marty (2005): Drunk the Night Before: An Anatomy of Intoxication, University of Minnesota Press, s. 20
  18. ^ a b Beyer, Edvard et al (1971): Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500, Oslo, s. 265
  19. ^ Beyer, Edvard et al (1971): Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500, Oslo, s. 268
  20. ^ Hetaira
  21. ^ Wilson, Peter (16. september 2004): Omtale av Alessandro Iannuccis La Parola e l'Azione: I Frammenti Simposiali di Crizia. Bologna: Edizioni Nautilus, 2002 i: Bryn Mawr Classical Review
  22. ^ «Symposium», Online Etymology Dictionary
  23. ^ «Symposium», Bokmålsordboka, betydning 2: «konferanse om et vitenskapelig eller kunstnerisk emne»
  24. ^ Neer, Richard T. (2002): Style and politics in Athenian vase-painting: The craft of democracy, ca. 530-460 B.C.E.. Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0521791111, s. 9
  25. ^ «Comissatio», BrillOnline Reference Works
  26. ^ «Convivium», Wiktionary; «Convivium», Merriam-Webster

Litteratur[rediger | rediger kilde]